BLÅREGN
Blåregn er en slyngplante som blomstrer med nydelig hengende blomsterklaser i juni (og om du er ekstra heldig, også i august). De mest solgte plantene har blå blomster (derav navnet), men det finnes også navnesorter med rosa eller hvite blomster. Personlig har vi best erfaring med de blå.
|
Planteslekten blåregn, eller Wisteria som den heter på latin, omfatter ti arter, men i Norge er det tre til fire arter du vanligvis finner i salg i hagesentrene.
W. floribunda – Japansk blåregn W. macrostachya – Amerikansk blåregn W. sinensis – Kinesisk blåregn W. brachybotrys - Denne har ikke et norsk navn oss bekjent, men noen kaller den Silkeblåregn Disse ser like ut, og krever det samme stellet, men skiller seg ved måten de slynger seg på og hvor hardføre de er. Amerikansk blåregn, med navnesorten ‘Blue Moon’, skal være den mest herdige, opp mot H4 i en lun krok. Sammen med kinesisk blåregn (H2-H3) og silkeblåregn (H2-H3) slynger de seg mot klokka. Japansk blåregn (H3) slynger seg med klokka. Alle har de kraftig vekst, opp mot 10-15 meter, om de ikke holdes styr på ved beskjæring. Og beskjære bør du, om du ønsker at blåregnen skal blomstre rikt. |
STELL OG BESKJÆRING
Dette med beskjæring kan virke noe innviklet, men det er det egentlig ikke. Her skal jeg prøve å forklare det trinnvis. Så vil forhåpentligvis riktig beskjæring og riktig vokseplass gjøre slik at også du kan få drømmen om en blomsterrik blåregn oppfylt.
|
STELL
Okay, «first thing first» - riktig plantested. Blåregn krever en lun og solrik plass for å trives. Plant gjerne inn mot en vegg, eller noe annet solid den kan slynge seg rundt, i sola. Planten tåler mye varme, du trenger ikke engste deg for at den blir «kokt» - jeg har lest om blåregn som har taklet rundt 50 varmegrader, der den stod plassert i en solrik husvegg. Røttene til blåregn er lange og skjøre og bør optimalt ha anledning til å bre seg iallfall opptil 1 meter i hver retning. De er ikke glade i å bli flyttet etter etablering (normalt tar dette 2-4 år), du bør derfor være sikker at planten kan stå på samme sted år etter år etter år. Plant blåregn slik den står i potta, det skal altså ikke fylles jord opp etter stammen. Jorden bør være godt drenert og humus- og næringsrik. Bland gjerne inn kugjødselkompost i plantehullet, og vann godt etter planting. Gjødsle som du gjødsler andre busker, en gang når veksten setter i gang om våren, så igjen ved månedsskifte juni-juli. Gjødselmengde avhenger av type gjødsel du bruker, spør oss dersom du er usikker. |
BESKJÆRING
Så til dette med blomstring og beskjæring. De fleste blåregn bruker noen år på å vokse, før de så begynner å blomstre. Det er ikke uvanlig at man må vente iallfall 5 år fra planting til blomstring. Dersom du ønsker blomstring raskere, kan du kjøpe store planter. Disse er eldre og er du heldig vil de blomster allerede samme år. For at blåregn skal blomstre rikt er det viktig at den beskjæres, ellers får du en diger grønn plante, uten særlig blomsterflor. Blomsteranlegg til neste år dannes i løpet av sommeren og beskjæring er med på å stimulere dette. De første årene skal plantene riktig nok få stå i fred for sekatøren (beskjæringssaks), men når planten er etablert, må det beskjæring til, minst en gang i året, men gjerne to. Vi deler det i to: sommer- og vinterbeskjæring. Sommerbeskjæringen er avgjørende for blomsteranlegg, mens vinterbeskjæring er med på å forme plantene og gjøre blomstringen mer synlig. |
Sommerbeskjæring:
Denne beskjæringen skjer i august, og det er sideskuddenes nyvekst som skal reduseres – hovedstammene lar vi være i fred, alltid. Kort inn de nye lange skuddene så det sitter igjen 20-25 cm, eller 4-5 bladpar av årets vekst. Klipp rett over et blad, men pass på at du ikke skader knoppene som sitter ved bladstilkens basis. Du kan også klippe vekk de avblomstrede blomsterklasene, dersom du ønsker det. Vær også oppmerksom på at enkelte planter kan ha flor nummer to på denne tiden, så du ikke klipper av blomsterskuddene under beskjæringen. De første beskjæringsårene, når du ønsker at blåregnen skal vokse seg stor, klipper du ikke alle sideskudd, men beholder noen store, bærende greiner som skal bli et slags skjelett. Senere, når planene har vokst seg store, kan du klippe tilbake hele veien, på sideskuddenes nyvekst. |
Vinterbeskjæring:
Denne beskjæringen skjer senvinters eller tidlig vår. Den har ikke betydning på mengde blomsterknopper som dannes, men gjør at de lange blomsterklasene kommer enda bedre frem. Det kan også være lettere å forme plantene slik du ønsker, når de er uten blader. Du klipper enda mer inn på de sideskudd du allerede har beskåret, det skal stå tilbake 10-15 cm, eller 3-4 knopper. |