Vegge Gård - gartneri og hagesenter

  • Hjem
  • Produkter
    • Busker
    • Frukt og bær
    • Grønnsaker og krydderurter
    • Trær
    • Hekkplanter
    • Klatreplanter
    • Roser
    • Stauder
    • Sommerblomster
    • Barplanter og vintergrønt
    • Jord og bark
    • Hageredskap
    • Krukker og hagepynt i rust
    • Sending av planter
    • Bestillingslister
  • Om oss
  • Kontakt oss
  • Åpningstider
  • Design og hagearbeid
    • Referanser
  • Tips og råd
    • Månedens hagetips
    • Roser
    • Plen
    • Planting og Gjødsling
    • Beskjæring
    • Hekk
    • Kjøkkenhage
  • Planteinfo
  • Bilder
  • Hjem
  • Produkter
    • Busker
    • Frukt og bær
    • Grønnsaker og krydderurter
    • Trær
    • Hekkplanter
    • Klatreplanter
    • Roser
    • Stauder
    • Sommerblomster
    • Barplanter og vintergrønt
    • Jord og bark
    • Hageredskap
    • Krukker og hagepynt i rust
    • Sending av planter
    • Bestillingslister
  • Om oss
  • Kontakt oss
  • Åpningstider
  • Design og hagearbeid
    • Referanser
  • Tips og råd
    • Månedens hagetips
    • Roser
    • Plen
    • Planting og Gjødsling
    • Beskjæring
    • Hekk
    • Kjøkkenhage
  • Planteinfo
  • Bilder

ROSER

Lite kan slå en vakker rosehage i full blomst. En sunn rose har alt; vakkert utseende, nydelig duft og gjerne blomstring hele sommeren gjennom. Her finner du en liten innføring i de ulike rosegruppene, samt litt om planting, stell og beskjæring. Alt du trenger å vite for å lykkes med dine hageroser!
Picture

Stilkroser

Blomstrer som regel med én blomst på hver stilk. Dette er de minst hardføre rosene, men det finnes likevel mange gode sorter som fungerer godt i vårt nærmiljø. En blomstrende rabatt full av bugnende stilkroser er vakkert! Disse rosene gjør seg best i sammenplantinger med andre roser eller stauder.

Buskroser

Dette er roser med kraftig vekst. Noen sorter blir som store busker og bør stå alene, eller de kan plantes som hekk. Andre buskroser har ikke fullt så kraftig vekst og kan minne mer om en kraftig klaserose. Disse kan fint brukes i litt store blomsterbed.

Austinroser

 David Austin var en rosedyrker som klarte å samle de beste egenskapene fra ulike roser i en og samme plante. Mange ulike sorter er foredlet frem under hans navn. Austinroser er altså engelske roser, de har ofte sterk duft, og de fleste remonterer, dvs. gjenblomstrer. De fleste Austinroser har fylte blomster, men man kan også få dem med enkle blomster. Austinroser liker gjerne en lun plass i hagen. De egner seg godt alene, eller i grupper.

Klaseroser​

Blomstrer med mange blomster sammen i en klase på hver stilk. Denne gruppen er gjerne mer hardfør enn stilkrosene.  Disse rosene gjør seg godt i sammenplanting med andre roser, eller sammen med stauder. En kraftig klaserose kan også plantes alene.

Bunndekkende/markdekkende roser

Disse rosene har en krypende, bred vekst. Som det ligger i navnet er de markdekkende og egner seg ypperlig i skråninger, eller som forgrunnsplanter i et bed. Noen sorter egner seg også godt på kirkegården. ​

Historiske/gammeldagse roser

​Dette er ofte buskroser som er engangsblomstrende. Det er gamle sorter som gjerne er nokså hardføre. De fleste sortene har rosa blomster, og de finnes både med åpne og helt fylte blomster.

Klatreroser

Vi har både klatreroser og rambler-roser. Sistnevnte er mer slyngende enn klatrende. Begge gruppene består av roser med kraftig vekst. Noen er fine på et espalier på en vegg, andre er gode som slyngende roser opp i trær, eller over et gjerde. ​

PLANTING OG STELL

​Roser liker i de fleste tilfeller en plass i solen, faktisk ønsker de så mye som 6 timer hver dag. Tenk på dette når du velger sort og plantested. Har du ikke en solrik plass, kan det lønne seg å velge en rosesort som er mer skyggetålende. 
De aller fleste roser er podet. Podestedet ser du som en fortykning nederst mellom greinen og rota. Podestedet bør være minst 10 cm under bakkenivå. Dette for å gi best mulig overvintringsmuligheter og for at villskudd fra rota (laaaaange greiner uten blomster) ikke skal forekomme. Det ser kanskje litt rart ut når du planter, med bare noen kvister som stikker opp fra plantestedet, men dette er altså den beste måten å plante på. Grav et stort og godt hull, det må være forholdsvis dypt. Aller helst bør jorda være en blanding av lett leire og torv, god og porøs. Bland gjerne inn noe kugjødselkompost i jorda på stedet. Fyll plantehullet med vann og plasser rosen oppi. La den trekke godt opp før du legger jorda tilbake. Frem til rosen er godt etablert, dvs. at den har slått ut røttene sine, er det viktig å følge ekstra godt opp vanningen. Roser liker ikke tørke, vann derfor godt når du vanner.
For at rosene skal yte sitt beste og gi deg rikelig med blomster, er det viktig at de har god tilgang til næring. Gjødsle frem til første halvdel av juli. Etter dette skal de bruke tiden til avmodning. Det finnes ulike typer gjødsel på markedet, både naturgjødsel og kunstgjødsel. For rikest blomstring anbefaler vi at du bruker rosegjødsel, en blanding som er spesielt tilpasset roser.

BESKJÆRING

Noen skjærer roser tilbake om høsten, men vi liker best å vente. Hvis rosene får frostskader om vinteren, er det godt å ha litt å gå på. Beskjæringssaksen finner vi frem når bjørketrærne har fått museører, altså at bladknoppene har begynt å sprette. Da er det mildt nok i været og faren for frostskader er minimal. Vi fjerner alltid døde og svake kvister først.
Her får du en enkel innføring i beskjæring av de ulike rosegruppene.

Stilkroser og klaseroser

​Disse rosene skjærer vi tilbake hver vår for å unngå at alle nye skudd kommer høyt opp på gamle greiner, men heller lenger ned slik at plantene blir tette og fine.
Klipp planten tilbake så det står igjen syv skudd på store greiner og fem skudd på mindre greiner. Skjær 1-2 cm over en knopp som vender utover, slik at det nye skuddet skyter ut fra selve planta. Totalt bør det være fem gode hovedgreiner på rosen.
Om sommeren kan du med fordel klippe bort visne blomster. Er du flink til å følge opp dette, vil du belønnes med rikere blomstring enn om du lar rosene avblomstre. Klipp skuddet av like over øverste fullt utviklede blad.

Austinroser

Beskjæres i hovedsak som klaseroser. Noen austinroser er ramblere og beskjæres som disse. 

Buskroser

På buskroser kan du tynne ut og eventuelt skjære litt på høyden hver vår, dersom veksten er for tett og «strantete» Ellers fornyes veksten hvert 5. år ved at du klipper ned halvparten av greinene til 15 cm over bakken. Året etter skjærer du ned resten av de gamle greinene. 
Picture
En vakker Austinrose. Slyngende vekst og små, hvite pompom-roser

Klatreroser ​

En klatrerose som skal klatre på et espalier eller liknende må tvinges mot veggen. Skjær bort skudd som skyter ut i luften, dersom du ikke får lurt de inn i klatrestativet. Hvert 4.-5. år kan du fornye veksten ved å skjære noen gamle greiner helt ned. På sommeren bør du skjære vekk avblomstrede blomsterhoder for å sikre god remontering (gjenblomstring). Hos klatreroser bør det skjæres rett over knoppen som vender langs veggen. Klipper du rett under det gamle blomsterhodet, tar det lenger tid før den blomstrer igjen.

Historiske/gammeldagse roser

​Engangsblomstrende, gammeldagse roser bør ikke beskjæres på våren for mange av disse gamle sortene lager blomsterknoppene sine året før. Skjær de som buskroser, men gjør det hvert 3. år.
Noen ganger kan blomstringen utebli og veksten ser «strantete» ut. Da kan du forsøke å klippe hele rosebusken ned. La fem unge greiner stå 10 cm over bakken, resten klippes helt ned. Etter en slik hard beskjæring vil det komme mange nye skudd som må tynnes i, og busken bør blomstre igjen året etter. 

Bunndekkende/markdekkende roser

Krever sjeldent beskjæring. Hver vår fjerner du døde og skadde greiner. Klipp ned skudd som strekker seg av sted.  Om sommeren bør du fjerne visne blomster for rikere blomstring.

SOPP OG UTØY

​Dessverre kan enkelte roser være utsatt for sopp og utøy. Her lister vi opp tre oppskrifter som kan hjelpe deg dersom uhellet er ute, men er rosene sterkt angrepet av sopp, er det ofte vanskelig å bekjempe det. Fjern alle blader og brenn dem, eller hiv det i restavfallet. På komposthaugen vil de ligge og sende smitte videre. Ofte kan det lønne seg å fjerne det øverste laget med jord og fylle på med ny frisk gartnerjord.

Mot meldugg og rust

  • 2 ss matolje
  • 1 ss Zalo
  • 1 ss rødsprit
  • 1 liter vann
Påføres hver 3. til 5. dag.

Svartflekksopp

  • 2 ss Natron
  • 0,5 dl grønnsåpe
  • 2 l vann
Vi anbefaler at du sprøyter forebyggende mot svartflekksopp allerede fra løvsprett, annenhver uke med denne blandingen.

    Mot rust og svartflekksopp

    • 2 ss grønnsåpe
    • 2 ss rødsprit
    • 2 ss bakepulver
    • 1 liter vann
    Vegge Gård, gartneri og hagesenter | Tufteveien 2, 3180 Nykirke | Telefon: 482 79 767 
    Utviklet av AGS IT-partner