2017
JANUAR
Vi er i gang med et nytt år, godt ut i årets første måned. Januar, døra inn i det nye året, det nye hageåret også. Denne måneden er perfekt for lesing av hageblader, googling av planter vi ikke kjenner og hurra, vi begynner å så de første plantene nå. Lengter du som jeg etter jord under neglene, kan du altså begynne litt i det små nå. Vi sår de plantene som har veldig lang utviklingstid, de plantene som trenger lang tid fra vi sår til de kan plantes ut og blomstre. En av de mest kjente «treigingene» er sommerblomsten klokkeranke, eller Cobea på latin. Vi har faste Cobea kunder hvert år, for har du først fått denne slyngende sommerblomsten til å blomstre, ja da vil du ha den år etter år. Klokkeranke vokser raskt, men bruker lang tid på å blomstre. Godt utpå sommeren vil din tålmodighet bli PREMIERT med store blå klokker som blomstrer langt utover i september. Har du plass i en kjølig og lys kjeller, kan Cobea overvintre, og vil da blomstre ennå tidligere året etter. Vi sår også noen stauder nå, men mest spennende synes jeg det er å så spiselige planter vi kan begynne å bruke nesten med en gang. Spirer er enkelt og raskt å få til, og krever egentlig ikke mer enn litt våt bomull og en plass med litt lys. Nå er spirer blitt så mye mer enn den gode gamle karsen, og jeg vil tro at de fleste utsalgssteder for frø har et utvalg av spirer og microleaf (spirer vi lar utvikle småblad) å friste oss med.
Jeg har tidligere skrevet litt om Bokashi, en komposteringsmetode for matavfall. Jeg har to Bokashibøtter stående på kjøkkenet, en til bruk og en som står til fermentering. Etter 14 dager med fermentering blandes bokashien (matavfallet) med jord og etter noen uker er avfallet brutt ned. Jeg sitter igjen med god, næringsrik jord til kjøkkenhage og blomsterbed. Vanligvis bruker jeg tomme pallekarmer som «jordfabrikk» der jeg blander ut bokashien med jord, men nå på vinteren kan dette bli problematisk. I hvert fall hvis vi snart blir velsignet med snø. Jeg har derfor tenkt til å prøve ut jordfabrikk inne i stua i vinter. Det høres kanskje litt rart ut med jordfabrikk av kjøkkenkompost i stua, men jeg gleder meg til å sette i gang. Bokashi er luktfritt og tar ikke mer plass enn en plastkasse som rommer rundt 40 liter. Hvis jeg får rigget til et vekstlys også, kan jeg så både salat og andre spiselige vekster som jeg kan nyte utover våren. Det høres helt perfekt ut, å gå i stua og klippe ferske spinatblader til dagens middag. Dette er altså planen hvis snøen snart laver ned, jordfabrikken kommer ikke inn før hagen er dekket av hvitt.
Noen elsker snøfrie, milde vintre, andre blir som en isbjørn i Sahara, nokså utilpass med andre ord. Selv er jeg en blanding av disse. Våren kommer gjerne raskt når det ikke er snø som må smeltes først. En tidlig vår gir oss en lang hagesesong, noe gartneren selvfølgelig setter høyt! Men så er det liksom noe som mangler hvis jeg ikke får høre lyden av snø som smelter, og det føles litt som juks på en måte, hvis våren kommer uten at det først er klaget på brøytekanter i innkjørsla. Det er jo noe eget med de første løkblomstene som titter opp gjennom snøen. Guttungen på 5 år er i alle fall ikke fornøyd med en snøfri vinter! Han mener det er på tide at mora hans snart ringer værvarslerne og ber de sende oss noe snø! Det er jo (heldigvis) ingen som har så gode kontakter oppover, så min beste strategi er å nyte disse snøfrie dagene på best mulig måte. Jeg kan forlenge sesongen som hageplanlegger betraktelig, men ennå bedre er alle turene jeg har ute. Nå kan jeg fritt velge mellom skogstur eller en tur ved vannet, med noen gode tursko og kaffe på termosen. Så gleder jeg meg over at sola har snudd og det går mot den beste tida, vår!
Tips til januar:
Vi er i gang med et nytt år, godt ut i årets første måned. Januar, døra inn i det nye året, det nye hageåret også. Denne måneden er perfekt for lesing av hageblader, googling av planter vi ikke kjenner og hurra, vi begynner å så de første plantene nå. Lengter du som jeg etter jord under neglene, kan du altså begynne litt i det små nå. Vi sår de plantene som har veldig lang utviklingstid, de plantene som trenger lang tid fra vi sår til de kan plantes ut og blomstre. En av de mest kjente «treigingene» er sommerblomsten klokkeranke, eller Cobea på latin. Vi har faste Cobea kunder hvert år, for har du først fått denne slyngende sommerblomsten til å blomstre, ja da vil du ha den år etter år. Klokkeranke vokser raskt, men bruker lang tid på å blomstre. Godt utpå sommeren vil din tålmodighet bli PREMIERT med store blå klokker som blomstrer langt utover i september. Har du plass i en kjølig og lys kjeller, kan Cobea overvintre, og vil da blomstre ennå tidligere året etter. Vi sår også noen stauder nå, men mest spennende synes jeg det er å så spiselige planter vi kan begynne å bruke nesten med en gang. Spirer er enkelt og raskt å få til, og krever egentlig ikke mer enn litt våt bomull og en plass med litt lys. Nå er spirer blitt så mye mer enn den gode gamle karsen, og jeg vil tro at de fleste utsalgssteder for frø har et utvalg av spirer og microleaf (spirer vi lar utvikle småblad) å friste oss med.
Jeg har tidligere skrevet litt om Bokashi, en komposteringsmetode for matavfall. Jeg har to Bokashibøtter stående på kjøkkenet, en til bruk og en som står til fermentering. Etter 14 dager med fermentering blandes bokashien (matavfallet) med jord og etter noen uker er avfallet brutt ned. Jeg sitter igjen med god, næringsrik jord til kjøkkenhage og blomsterbed. Vanligvis bruker jeg tomme pallekarmer som «jordfabrikk» der jeg blander ut bokashien med jord, men nå på vinteren kan dette bli problematisk. I hvert fall hvis vi snart blir velsignet med snø. Jeg har derfor tenkt til å prøve ut jordfabrikk inne i stua i vinter. Det høres kanskje litt rart ut med jordfabrikk av kjøkkenkompost i stua, men jeg gleder meg til å sette i gang. Bokashi er luktfritt og tar ikke mer plass enn en plastkasse som rommer rundt 40 liter. Hvis jeg får rigget til et vekstlys også, kan jeg så både salat og andre spiselige vekster som jeg kan nyte utover våren. Det høres helt perfekt ut, å gå i stua og klippe ferske spinatblader til dagens middag. Dette er altså planen hvis snøen snart laver ned, jordfabrikken kommer ikke inn før hagen er dekket av hvitt.
Noen elsker snøfrie, milde vintre, andre blir som en isbjørn i Sahara, nokså utilpass med andre ord. Selv er jeg en blanding av disse. Våren kommer gjerne raskt når det ikke er snø som må smeltes først. En tidlig vår gir oss en lang hagesesong, noe gartneren selvfølgelig setter høyt! Men så er det liksom noe som mangler hvis jeg ikke får høre lyden av snø som smelter, og det føles litt som juks på en måte, hvis våren kommer uten at det først er klaget på brøytekanter i innkjørsla. Det er jo noe eget med de første løkblomstene som titter opp gjennom snøen. Guttungen på 5 år er i alle fall ikke fornøyd med en snøfri vinter! Han mener det er på tide at mora hans snart ringer værvarslerne og ber de sende oss noe snø! Det er jo (heldigvis) ingen som har så gode kontakter oppover, så min beste strategi er å nyte disse snøfrie dagene på best mulig måte. Jeg kan forlenge sesongen som hageplanlegger betraktelig, men ennå bedre er alle turene jeg har ute. Nå kan jeg fritt velge mellom skogstur eller en tur ved vannet, med noen gode tursko og kaffe på termosen. Så gleder jeg meg over at sola har snudd og det går mot den beste tida, vår!
Tips til januar:
- Har du overvintret planter i frostfrie rom, er det viktig å huske på vanning. Gi en liten skvett dersom jorda er tørr, men husk å faktisk kjenne etter før du vanner. Plantene bruker lite vann når temperaturen er lav.
- I kuldegrader kan lyslykter pynte opp i hagen, på balkongen eller ved inngangen. Islykter lager du enkelt selv med en ballong eller en bøtte fylt med vann. Det finnes mange gode oppskrifter på internett.
- Pynt opp inne med primula i sprudlende farger. Fikk du en plantegruppe til jul, kan den fornyes ved å bytte ut de julete blomstene med fargeglade primula.
FEBRUAR
Februar har i skrivende stund levert oss et lite dryss med snø. Nok til å lage en snømann, gå litt på ski (i alle fall for de yngste) og å legge en demper på vårstemningen som lå og lurte i januar. Jeg er glad i alle de fire årstidene og liker best vinteren når den har nok hvitt på bakken til å lyse opp tilværelsen. Da føles også våren mer «riktig» på en måte, når vi først har vært igjennom en ordentlig vinter. I begynnelsen av februar var vi i hagesenteret en svipptur til Belgia på en plantemesse. Der, inne under tak, fikk vi en forsmak på tiden som kommer. Der var det vakre rosemandeltrær i blomst, busker og stauder med friske og grønne blader og masse glade farger på bord med strålende sommerblomster. Det var helt nydelig å gå der og glede seg til de neste månedene som kommer. Her hjemme tar vi små steg mot denne deilige tida, men først skal vi gjennom årets korteste måned. Det er fortsatt lite av det lyset vi trenger for å sette i gang for fullt med såing og annet plantestell, men vi kan da gjøre noe. Som jeg skrev i januar er det noen sommerblomster som trenger så lang utviklingstid at de må såes på denne tida. Videre er det enkelte stauder som trenger en kuldeperiode for å spire. Disse kan du så nå og sette ut. Du kan bruke potter eller brett som du fyller med såjord før du legger frøene på jorden. Bittesmå frø bør som regel ikke dekkes, ellers dekker vi frø med vermeculite eller sand. Dette holder på fuktigheten samtidig som det kan hjelpe mot råtning i rothalsen på småplantene etter at de har spirt. Har du kjøpt frø, står det ofte på pakken hvordan frøene skal behandles. Har du derimot høstet frø i egen eller andres hage, kan et googlesøk være hjelpsomt. Dekk til potter og brett med plast slik at jorden ikke blir klissvåt hvis det skulle begynne å regne. Når våren kommer og temperaturen stiger, må du følge med. Når du ser små spirer, må plasten fjernes slik at det ikke blir for varmt. Følg så opp med vanning og evt. prikling på vanlig måte. Primula, stokkroser, akeleier og revebjeller er noen stauder som trenger en periode med kulde for å spire.
Jeg og min lille assistent skal bruke denne senvintertiden til å planlegge kjøkkenhagen. Vi tegner opp området der pallekarmene står, så klipper vi ut papirbiter som forestiller pallekarmer og limer dem inn på planen. Lille-gartner’n får skrive og tegne på pallekarmene hva vi skal så eller plante der. Disse planene tar vi vare på hvert år, så klarer vi å huske hva som var hvor året før. Det kan nemlig være en fordel at ikke de samme vekstene plantes i samme karm år etter år. Spesielt hvis jorden ikke skiftes ut. Ja, så er det gøy å ta vare på disse små planene for minnenes del også.
Tips til februar:
* Pass på trær og busker hvis det kommer mye våt snø. Rist av snøen for å unngå at kvister og greiner brekker.
* Lag en hyggelig vårinspirert gruppe til kjøkkenbordet. Bruk fargerike primula, perleblomster, noen kvister og litt mose. De fleste blomsterbutikker har det du trenger, både planter og annet utstyr.
* På denne tiden av året er det fint å beskjære busker og trær der du ønsker mye ny vekst. Husk at noen vekster setter blomsterknopper på høsten, disse må ikke beskjæres nå.
Februar har i skrivende stund levert oss et lite dryss med snø. Nok til å lage en snømann, gå litt på ski (i alle fall for de yngste) og å legge en demper på vårstemningen som lå og lurte i januar. Jeg er glad i alle de fire årstidene og liker best vinteren når den har nok hvitt på bakken til å lyse opp tilværelsen. Da føles også våren mer «riktig» på en måte, når vi først har vært igjennom en ordentlig vinter. I begynnelsen av februar var vi i hagesenteret en svipptur til Belgia på en plantemesse. Der, inne under tak, fikk vi en forsmak på tiden som kommer. Der var det vakre rosemandeltrær i blomst, busker og stauder med friske og grønne blader og masse glade farger på bord med strålende sommerblomster. Det var helt nydelig å gå der og glede seg til de neste månedene som kommer. Her hjemme tar vi små steg mot denne deilige tida, men først skal vi gjennom årets korteste måned. Det er fortsatt lite av det lyset vi trenger for å sette i gang for fullt med såing og annet plantestell, men vi kan da gjøre noe. Som jeg skrev i januar er det noen sommerblomster som trenger så lang utviklingstid at de må såes på denne tida. Videre er det enkelte stauder som trenger en kuldeperiode for å spire. Disse kan du så nå og sette ut. Du kan bruke potter eller brett som du fyller med såjord før du legger frøene på jorden. Bittesmå frø bør som regel ikke dekkes, ellers dekker vi frø med vermeculite eller sand. Dette holder på fuktigheten samtidig som det kan hjelpe mot råtning i rothalsen på småplantene etter at de har spirt. Har du kjøpt frø, står det ofte på pakken hvordan frøene skal behandles. Har du derimot høstet frø i egen eller andres hage, kan et googlesøk være hjelpsomt. Dekk til potter og brett med plast slik at jorden ikke blir klissvåt hvis det skulle begynne å regne. Når våren kommer og temperaturen stiger, må du følge med. Når du ser små spirer, må plasten fjernes slik at det ikke blir for varmt. Følg så opp med vanning og evt. prikling på vanlig måte. Primula, stokkroser, akeleier og revebjeller er noen stauder som trenger en periode med kulde for å spire.
Jeg og min lille assistent skal bruke denne senvintertiden til å planlegge kjøkkenhagen. Vi tegner opp området der pallekarmene står, så klipper vi ut papirbiter som forestiller pallekarmer og limer dem inn på planen. Lille-gartner’n får skrive og tegne på pallekarmene hva vi skal så eller plante der. Disse planene tar vi vare på hvert år, så klarer vi å huske hva som var hvor året før. Det kan nemlig være en fordel at ikke de samme vekstene plantes i samme karm år etter år. Spesielt hvis jorden ikke skiftes ut. Ja, så er det gøy å ta vare på disse små planene for minnenes del også.
Tips til februar:
* Pass på trær og busker hvis det kommer mye våt snø. Rist av snøen for å unngå at kvister og greiner brekker.
* Lag en hyggelig vårinspirert gruppe til kjøkkenbordet. Bruk fargerike primula, perleblomster, noen kvister og litt mose. De fleste blomsterbutikker har det du trenger, både planter og annet utstyr.
* På denne tiden av året er det fint å beskjære busker og trær der du ønsker mye ny vekst. Husk at noen vekster setter blomsterknopper på høsten, disse må ikke beskjæres nå.
MARS
Mars, årets første vårmåned. Det er noe med denne tiden, der morgenene blir lysere, kveldene lengre og plantene rundt oss sakte våkner til liv. Vinterdvalen er i ferd med å forlate kroppen nå som arbeidsmengden øker jevnt og trutt både ute og inne i veksthuset. Og heldig er jeg som kan jobbe i veksthus og få en liten tjuvstart på det vi har i vente. Jeg vet det kribler fælt i mer eller mindre grønne fingre hos flere enn bare meg, men for deg som ikke har veksthus med varme eller ekstra belysning inne, så må det gå en stund til før du «tar helt av». Det kan nemlig bli litt for fullt i vinduskarmene rundt omkring i huset, og får ikke de små spirene nok lys, blir de bare lange og tynne spirer som ikke er særlig morsomme å ha med å gjøre seinere. Tro meg, jeg vet det er vanskelig å beherske seg, det er det for oss i veksthuset også. Hvert år gjør vi den samme tabben, vi blir så ivrige og sår i vei, både det ene og det andre; sommerblomster, stauder, urter og grønnsaker. De små spirene tar ikke mye plass, og vi frydes over hvert frø som går i jorda, men etter en måned eller to har pipa fått en annen låt, for å si det sånn. De små spirene er blitt til store, tørste planter som krever sine kvadrat og jobb, og vi angrer våre så-synder og bedyrer at til neste år, da skal vi blir flinkere til å moderere oss. Men så er det jo dette som er litt av moroa også. Prøve og feile, svette og angre, men samtidig glede seg over alle de fantastiske vekstene som spretter frem i hver krik og krok, med sine vakre farger, dufter, og hos noen, deilige smaker. Det er dette som er gartnerlivet, og jeg elsker det!
Både mars og april er lunefulle måneder. I det ene øyeblikket skinner sola og varmen gir håp om tidlig vår, men i løpet av en natt kan temperaturen ha sunket betraktelig og vi våkner til nysnø og forlenget vinter. Det gjør hagelivet ekstra spennende. Og utfordrende. Lunefull er også vårsola på denne tida. Vi elsker hver solstråle som gir oss stigende temperatur og nydelige dager, men for plantene kan solstrålene bety sviskader og tørke. Dette gjelder i hovedsak for de vintergrønne vekstene som har blader (rododendron, laurbærhegg) eller nåler (gran, barlind). Når sola skinner fordamper vann fra løv og nåler, og med frossen jord får ikke plantene tak i mer vann. For å unngå tørke eller sviskader kan du dekke plantene med strie, plantepose eller annet egnet materiale. Det kan også hjelpe å dusje over plantene med vann på dager med ekstra sterk sol.
Jeg elsker å pynte ved inngangspartiet. Nå er det jo selvfølgelig alt for tidlig for de fleste sommerblomster, men stemor, mange typer løkblomster, vårlyng og noen stauder pynter fint opp i krukker og kasser. De fleste løkblomster tåler noen kuldegrader, det samme gjør julerose, vårlyng, stemor og ranunkler, for å nevne noen, men det er viktig å herde plantene før de får stå ute på kjølige netter.
Har du spørsmål eller innspill? Ta kontakt på mailadressen du finner her, eller kom innom i hagesenteret for en hyggelig hageprat.
Tips for mars:
Mars, årets første vårmåned. Det er noe med denne tiden, der morgenene blir lysere, kveldene lengre og plantene rundt oss sakte våkner til liv. Vinterdvalen er i ferd med å forlate kroppen nå som arbeidsmengden øker jevnt og trutt både ute og inne i veksthuset. Og heldig er jeg som kan jobbe i veksthus og få en liten tjuvstart på det vi har i vente. Jeg vet det kribler fælt i mer eller mindre grønne fingre hos flere enn bare meg, men for deg som ikke har veksthus med varme eller ekstra belysning inne, så må det gå en stund til før du «tar helt av». Det kan nemlig bli litt for fullt i vinduskarmene rundt omkring i huset, og får ikke de små spirene nok lys, blir de bare lange og tynne spirer som ikke er særlig morsomme å ha med å gjøre seinere. Tro meg, jeg vet det er vanskelig å beherske seg, det er det for oss i veksthuset også. Hvert år gjør vi den samme tabben, vi blir så ivrige og sår i vei, både det ene og det andre; sommerblomster, stauder, urter og grønnsaker. De små spirene tar ikke mye plass, og vi frydes over hvert frø som går i jorda, men etter en måned eller to har pipa fått en annen låt, for å si det sånn. De små spirene er blitt til store, tørste planter som krever sine kvadrat og jobb, og vi angrer våre så-synder og bedyrer at til neste år, da skal vi blir flinkere til å moderere oss. Men så er det jo dette som er litt av moroa også. Prøve og feile, svette og angre, men samtidig glede seg over alle de fantastiske vekstene som spretter frem i hver krik og krok, med sine vakre farger, dufter, og hos noen, deilige smaker. Det er dette som er gartnerlivet, og jeg elsker det!
Både mars og april er lunefulle måneder. I det ene øyeblikket skinner sola og varmen gir håp om tidlig vår, men i løpet av en natt kan temperaturen ha sunket betraktelig og vi våkner til nysnø og forlenget vinter. Det gjør hagelivet ekstra spennende. Og utfordrende. Lunefull er også vårsola på denne tida. Vi elsker hver solstråle som gir oss stigende temperatur og nydelige dager, men for plantene kan solstrålene bety sviskader og tørke. Dette gjelder i hovedsak for de vintergrønne vekstene som har blader (rododendron, laurbærhegg) eller nåler (gran, barlind). Når sola skinner fordamper vann fra løv og nåler, og med frossen jord får ikke plantene tak i mer vann. For å unngå tørke eller sviskader kan du dekke plantene med strie, plantepose eller annet egnet materiale. Det kan også hjelpe å dusje over plantene med vann på dager med ekstra sterk sol.
Jeg elsker å pynte ved inngangspartiet. Nå er det jo selvfølgelig alt for tidlig for de fleste sommerblomster, men stemor, mange typer løkblomster, vårlyng og noen stauder pynter fint opp i krukker og kasser. De fleste løkblomster tåler noen kuldegrader, det samme gjør julerose, vårlyng, stemor og ranunkler, for å nevne noen, men det er viktig å herde plantene før de får stå ute på kjølige netter.
Har du spørsmål eller innspill? Ta kontakt på mailadressen du finner her, eller kom innom i hagesenteret for en hyggelig hageprat.
Tips for mars:
- Ta inn kvister til driving. Det er en fin måte å bringe våren inn i stua på. De fleste kvister kan drives inne, men noen bruker lengre tid enn andre på å slå ut i blomst. Har du et magnoliatre med mange blomsterknopper, ville jeg kostet på meg en kvist til driving. Ellers er gullbusk (forsythia) enkel å drive i blomst, det samme er alle frukt- og prydfrukttrær.
- Ta en sjekk på hageredskapene. Trenger kosten et nytt skaft, eller kanskje raken har mistet flere tenner enn du husket? Det er kjekt å ha redskapen i orden nå som snøen forsvinner og vi finner veien tilbake til hagen.
- Jeg elsker denne tiden av året, når naturen liksom holder pusten før alt setter i gang. Alle konturer er tydelige før gress og løv spretter frem. De første løkblomstene har allerede tittet opp av jorda, og i solhellinga har jeg funnet noen yndige blåveis. Så mitt siste men kanskje viktigste tips for mars: gå ut og nyt sola og våren. Det er NÅ det skjer!
APRIL
Tenk, så var det allerede blitt april. Lunefulle april. Vi har fått kjenne på alt fra varme t-skjorte dager, til stillongs og ulltrøye-dager. For oss som lett kan regulere varmen med mer eller mindre tøy, er aprilværet forholdsvis enkelt å forholde seg til. Litt verre er det for det som spirer og gror rundt oss. De varme dagene satt i gang både løvsprett og blomstring hos enkelte busker, trær og stauder, men da temperaturen falt under fire grader ( i alle fall her i nord, på Nykirke altså) dukket det opp noen froskader her og der. Heldigvis er skadene sjeldent uopprettelige, og nye bladknopper vil sprette frem når varmen igjen tar tak. I hagesenteret følger vi nøye med på værmeldingene. Mange av plantene våre kommer jo fra Danmark og Nederland der våren virkelig er i gang. Da kan det bli litt for stor overgang med en frisk, men lunefull april. Er det blått på gradestokkene dekker vi de som trenger det med fiberduk, og de aller sarteste bærer vi inn på låven. Dette er vi vant med, det blir gjerne noen slike runder hver vår – spesielt i april.
I veksthuset er livet litt annerledes, her er det alltid godt og varmt. Det er helt nydelige med alle plantene som strekkes seg mot lyset og spesielt flott er stemor og fioler som er i full gang med blomstringen! Farger, lys og sol – jeg kan ikke annet enn å være glad og fornøyd når våren endelig er kommet. De av dere som har lest mine artikler en stund har kanskje fått med dere at jeg er glad i alle årstidene, men våren, ja våren står mitt hjerte nær. Er du klar for en ny hagevår? Det er i alle fall jeg. Har du ikke hage, men en liten balkong eller veranda, kan du like vel skape din egne lille oase. Ja, noen ganger kan det nesten være lettere å skape et frodig inntrykk når plassen er liten. I år er farger på full fart tilbake til hus og hjem, og det er jeg så glad for. Det er deilig å fylle krukker og bed med sprudlende blomster i glade farger, ikke bare i hvitt og sart pastell. Misforstå meg rett, det er fint det også, men jeg er spesielt glad i sterke farger på sommerblomster og stauder.
Fortsatt står interessen for kjøkkenhage sterkt. Mange vil ha kortest vei fra jord til bord, og hva passer vel bedre da enn å høste solmodne tomater rett på utsiden av døra. Har du liten plass kan ampeltomater være lurt. Disse plantene er ikke like voksekraftig som vanlig tomater og får fint plass i en ampel du henger opp på et egnet sted, helst med mye sol.
Men før vi planter tomater og andre fristende vekster må de såes. Tomater bør ha kommet i jorda allerede, men mange urter og grønnsakvekster har forholdsvis kort utviklingstid og kan sås nå. Vi bruker både potter og brett hos oss, litt avhengig av hva vi sår. Små frø kan være enklest å «breiså» i et brett. Det betyr at du sår mange frø i brettet og seinere prikles (deles) småspirene over i potter når de har utviklet et lite rotnett. Urter som oregano og kruspersille breisår vi rett i potta. Vi bruker gjerne 12 cm potter, slike som vanlige potteplanter står i, og urtene kan står i disse pottene lenge, så sant de får vann og mat. Etter såing dekker vi frøene med vermekulitt før vi dusjer overflaten forsiktig med vann. Vermekulitt er et mineral som absorberer fukt og er derfor med på å holde jorden jevnt fuktig under spire tiden (vi følger med på vanning likevel, jorden kan tørke selv om den er dekket til). Vi trekker alltid plast over potter og brett etter såing og tar den ikke av før vi skimter grønne spirer på god vei opp av jorden. Hvis du setter spirer i vinduskaren må du passe på så de ikke blir svidd av vårsola. En skyggeduk festet nederst på vinduet kan spare mange planteliv en varm vårdag.
Tips for april:
Tenk, så var det allerede blitt april. Lunefulle april. Vi har fått kjenne på alt fra varme t-skjorte dager, til stillongs og ulltrøye-dager. For oss som lett kan regulere varmen med mer eller mindre tøy, er aprilværet forholdsvis enkelt å forholde seg til. Litt verre er det for det som spirer og gror rundt oss. De varme dagene satt i gang både løvsprett og blomstring hos enkelte busker, trær og stauder, men da temperaturen falt under fire grader ( i alle fall her i nord, på Nykirke altså) dukket det opp noen froskader her og der. Heldigvis er skadene sjeldent uopprettelige, og nye bladknopper vil sprette frem når varmen igjen tar tak. I hagesenteret følger vi nøye med på værmeldingene. Mange av plantene våre kommer jo fra Danmark og Nederland der våren virkelig er i gang. Da kan det bli litt for stor overgang med en frisk, men lunefull april. Er det blått på gradestokkene dekker vi de som trenger det med fiberduk, og de aller sarteste bærer vi inn på låven. Dette er vi vant med, det blir gjerne noen slike runder hver vår – spesielt i april.
I veksthuset er livet litt annerledes, her er det alltid godt og varmt. Det er helt nydelige med alle plantene som strekkes seg mot lyset og spesielt flott er stemor og fioler som er i full gang med blomstringen! Farger, lys og sol – jeg kan ikke annet enn å være glad og fornøyd når våren endelig er kommet. De av dere som har lest mine artikler en stund har kanskje fått med dere at jeg er glad i alle årstidene, men våren, ja våren står mitt hjerte nær. Er du klar for en ny hagevår? Det er i alle fall jeg. Har du ikke hage, men en liten balkong eller veranda, kan du like vel skape din egne lille oase. Ja, noen ganger kan det nesten være lettere å skape et frodig inntrykk når plassen er liten. I år er farger på full fart tilbake til hus og hjem, og det er jeg så glad for. Det er deilig å fylle krukker og bed med sprudlende blomster i glade farger, ikke bare i hvitt og sart pastell. Misforstå meg rett, det er fint det også, men jeg er spesielt glad i sterke farger på sommerblomster og stauder.
Fortsatt står interessen for kjøkkenhage sterkt. Mange vil ha kortest vei fra jord til bord, og hva passer vel bedre da enn å høste solmodne tomater rett på utsiden av døra. Har du liten plass kan ampeltomater være lurt. Disse plantene er ikke like voksekraftig som vanlig tomater og får fint plass i en ampel du henger opp på et egnet sted, helst med mye sol.
Men før vi planter tomater og andre fristende vekster må de såes. Tomater bør ha kommet i jorda allerede, men mange urter og grønnsakvekster har forholdsvis kort utviklingstid og kan sås nå. Vi bruker både potter og brett hos oss, litt avhengig av hva vi sår. Små frø kan være enklest å «breiså» i et brett. Det betyr at du sår mange frø i brettet og seinere prikles (deles) småspirene over i potter når de har utviklet et lite rotnett. Urter som oregano og kruspersille breisår vi rett i potta. Vi bruker gjerne 12 cm potter, slike som vanlige potteplanter står i, og urtene kan står i disse pottene lenge, så sant de får vann og mat. Etter såing dekker vi frøene med vermekulitt før vi dusjer overflaten forsiktig med vann. Vermekulitt er et mineral som absorberer fukt og er derfor med på å holde jorden jevnt fuktig under spire tiden (vi følger med på vanning likevel, jorden kan tørke selv om den er dekket til). Vi trekker alltid plast over potter og brett etter såing og tar den ikke av før vi skimter grønne spirer på god vei opp av jorden. Hvis du setter spirer i vinduskaren må du passe på så de ikke blir svidd av vårsola. En skyggeduk festet nederst på vinduet kan spare mange planteliv en varm vårdag.
Tips for april:
- Små spirer bør prikles om i større potter.
- Har du ikke funnet frem gjødsel til potteplanter er det på høy tid. Nå er plantene på vei inn i vekstfasen og trenger mat til både vekst og blomstring.
- Jeg har beskåret rosene mine og mener det er trygt for deg å gjøre det samme, selv om bjørka ikke har fått «museører» (et gammelt tips som global oppvarming har tatt knekken på)
- Det viktigste tipset, men kanskje vanskeligste å følge; vær tålmodig. Spesielt ivrig blir man på varme dager, men vi er ikke kommet lengre enn slutten av april. Sommerblomster har det fortsatt best i veksthus, og mange stauder har ikke våknet fra vinterdvalen sin ennå. Pass på så du ikke er for ivrig under opprydding i staudebedet og luker vekk små staudespirer.
MAI
Så endelig kom mai, du skjønne milde. Dette er noe annet enn været vi hadde siste uken i april. Vi trodde nesten ikke våre egne øyne da snøfiller store som tinntallerkener dalte ned og la seg som et teppe over busker og trær i hagesenteret. Godt det hele regnet bort bare noen timer senere. Nå derimot, med stigende temperaturer, er det full fres fra morgen til kveld. Vinterdvale og hvilepuls er kun et fjernt minne. Og jeg elsker det! Friske staudespirer som titter opp av jorda, nyutsprunget løv, magnoliatrær i blomst og nydelige prydtrær som farger byen rosa en liten stund. Jeg er faktisk så glad i denne årstiden at jeg til og med hilser løvetann og hønsegras velkommen, der de dukker opp som ubudne gjester rundt omkring i beplantinger og hagesingel. Men ikke skvallerkålen da, et sted må grensen gå! Jeg maser utrøttelig om det samme når det kommer til ugress. Ta et skikkelig tak nå før røttene har fått skikkelig tak, men pass på at du ikke luker bort staudespirer i samme vending. Ikke bare er jobben enklere å utføre når ugresset er lite, men motet er også friskere nå som vi hilser utesesongen velkommen på ny. Når jeg nå rusker opp i bed og busker passer jeg på å gi hønsegjødsel samtidig. Jeg slenger ut en liten neve til roser og små busker og porsjonerer ut «sånn passe» til stauder og nyplanta trær. Gresset er også i full gang nå og trenger sin tildelte matpakke. Jo da, så må du klippe litt oftere i sommer, men så blir gresset så mye finere hvis det får både mat og stell. Hvert gresstrå blir tykkere, grønnere og mer motstandsdyktig både mot moseinvasjon og tørkeskader.
Med de kjølige ukene vi fikk i april har vårblomstringen vart lenge i år, men nå som de tidligste buskene er avblomstret er det bare å finne frem greinsaksa og sette i gang med årets beskjæring. Spesielt Forsythia (gullbusk) kan trenge en god runde med saksa år om annet. Denne busken har god vekst og tåler å klippes helt tilbake dersom den er vokst over alle støvleskaft. Jeg bruker å anbefale at man fornyer hele busken i løpet av en tre års periode ved at de eldste greinene tas ut. Klipp de helt ned, da kommer det nye friske greiner opp fra bunnen, istedenfor at all tilvekst kommer midt på greina.
I kjøkkenhagen setter vi i gang med mye nå i løpet av mai. Settepoteter går i jorda, det samme gjør setteløk og frø til gulrøtter, rødbeter og bondebønner. Reddiker skal vi også så. Stort sett prioriterer jeg det Lille-gartner'n min synes er godt, men han er ingen reddikelsker. Det som er gøy med reddiker er at de blir så fort spiseklare, og noe av det artigste med kjøkkenhage er jo å høste inn. Så får minsten dra opp reddiker og jeg stå for spisinga. Heldigvis er det sånn at vi ikke må så alt selv her hjemme hos meg. Da hadde nok mange planteliv gått tapt i vinduskarmen nå som døgnet ikke har mange nok timer. Da er det supert at vi kan kjøpe grønnsaker som småplanter. De kan plantes ut etter som nattetemperaturen stiger. Er du som meg av den utålmodige typen, kan en fiberduk eller et lokk til pallekarm være livsbesparende for småplanter som kommer tidlig i jorda.
De spørsmålene vi får mest av i hagesenteret på denne tiden er spørsmål om temperatur og sommerblomster. Nå kan jo stauder, busker og trær plantes trygt ut, men mange av sommerblomstene er nokså varmekjære. Vi kan selvfølgelig ikke spå været, det har vi meteorologer til, men vi kan si noe om hvilke blomster som tåler hva. Stemor og fioler er selvfølgelig sikkert, men også margeritter (både de vanlig hvite og spanske), surfinia (hengepetunia med store blomster), gerbera og pottenellik tåler ned mot null grader. Ja, også nydelige diascia. Jeg elsker diascia med sin duvende, hengende form. Hun blomstrer hele sommeren gjennom uten å knipes eller stelles på annen måte enn med litt vann og mat. Mange andre sommerblomster kan plantes ut tidlig, men kan få seg en «knekk» dersom det blir kaldere enn de foretrekker. Da tar det en stund før veksten setter i gang igjen. Et triks er å sette krukker innenfor døra om natten dersom det er meldt kaldt. Har du ikke denne muligheten, vil det hjelpe å sette krukkene under takutspring, inn mot veggen – gjerne med en fiberduk eller lett håndkle over.
Tips for mai:
Så endelig kom mai, du skjønne milde. Dette er noe annet enn været vi hadde siste uken i april. Vi trodde nesten ikke våre egne øyne da snøfiller store som tinntallerkener dalte ned og la seg som et teppe over busker og trær i hagesenteret. Godt det hele regnet bort bare noen timer senere. Nå derimot, med stigende temperaturer, er det full fres fra morgen til kveld. Vinterdvale og hvilepuls er kun et fjernt minne. Og jeg elsker det! Friske staudespirer som titter opp av jorda, nyutsprunget løv, magnoliatrær i blomst og nydelige prydtrær som farger byen rosa en liten stund. Jeg er faktisk så glad i denne årstiden at jeg til og med hilser løvetann og hønsegras velkommen, der de dukker opp som ubudne gjester rundt omkring i beplantinger og hagesingel. Men ikke skvallerkålen da, et sted må grensen gå! Jeg maser utrøttelig om det samme når det kommer til ugress. Ta et skikkelig tak nå før røttene har fått skikkelig tak, men pass på at du ikke luker bort staudespirer i samme vending. Ikke bare er jobben enklere å utføre når ugresset er lite, men motet er også friskere nå som vi hilser utesesongen velkommen på ny. Når jeg nå rusker opp i bed og busker passer jeg på å gi hønsegjødsel samtidig. Jeg slenger ut en liten neve til roser og små busker og porsjonerer ut «sånn passe» til stauder og nyplanta trær. Gresset er også i full gang nå og trenger sin tildelte matpakke. Jo da, så må du klippe litt oftere i sommer, men så blir gresset så mye finere hvis det får både mat og stell. Hvert gresstrå blir tykkere, grønnere og mer motstandsdyktig både mot moseinvasjon og tørkeskader.
Med de kjølige ukene vi fikk i april har vårblomstringen vart lenge i år, men nå som de tidligste buskene er avblomstret er det bare å finne frem greinsaksa og sette i gang med årets beskjæring. Spesielt Forsythia (gullbusk) kan trenge en god runde med saksa år om annet. Denne busken har god vekst og tåler å klippes helt tilbake dersom den er vokst over alle støvleskaft. Jeg bruker å anbefale at man fornyer hele busken i løpet av en tre års periode ved at de eldste greinene tas ut. Klipp de helt ned, da kommer det nye friske greiner opp fra bunnen, istedenfor at all tilvekst kommer midt på greina.
I kjøkkenhagen setter vi i gang med mye nå i løpet av mai. Settepoteter går i jorda, det samme gjør setteløk og frø til gulrøtter, rødbeter og bondebønner. Reddiker skal vi også så. Stort sett prioriterer jeg det Lille-gartner'n min synes er godt, men han er ingen reddikelsker. Det som er gøy med reddiker er at de blir så fort spiseklare, og noe av det artigste med kjøkkenhage er jo å høste inn. Så får minsten dra opp reddiker og jeg stå for spisinga. Heldigvis er det sånn at vi ikke må så alt selv her hjemme hos meg. Da hadde nok mange planteliv gått tapt i vinduskarmen nå som døgnet ikke har mange nok timer. Da er det supert at vi kan kjøpe grønnsaker som småplanter. De kan plantes ut etter som nattetemperaturen stiger. Er du som meg av den utålmodige typen, kan en fiberduk eller et lokk til pallekarm være livsbesparende for småplanter som kommer tidlig i jorda.
De spørsmålene vi får mest av i hagesenteret på denne tiden er spørsmål om temperatur og sommerblomster. Nå kan jo stauder, busker og trær plantes trygt ut, men mange av sommerblomstene er nokså varmekjære. Vi kan selvfølgelig ikke spå været, det har vi meteorologer til, men vi kan si noe om hvilke blomster som tåler hva. Stemor og fioler er selvfølgelig sikkert, men også margeritter (både de vanlig hvite og spanske), surfinia (hengepetunia med store blomster), gerbera og pottenellik tåler ned mot null grader. Ja, også nydelige diascia. Jeg elsker diascia med sin duvende, hengende form. Hun blomstrer hele sommeren gjennom uten å knipes eller stelles på annen måte enn med litt vann og mat. Mange andre sommerblomster kan plantes ut tidlig, men kan få seg en «knekk» dersom det blir kaldere enn de foretrekker. Da tar det en stund før veksten setter i gang igjen. Et triks er å sette krukker innenfor døra om natten dersom det er meldt kaldt. Har du ikke denne muligheten, vil det hjelpe å sette krukkene under takutspring, inn mot veggen – gjerne med en fiberduk eller lett håndkle over.
Tips for mai:
- Har du ikke en hageflekk, men drømmer om en kjøkkenhage? Krukker, ampler og vegghengte potter kan være løsningen. Jo større potte jo bedre. Småpotter blir fort gjennomrotet og tørker forholdsvis raskt.
- Husk at nyplantinger må følges opp med vanning. Det er nær sagt umulig å gi et konkret råd m.t.p mengde, men jeg bruker å si «stikk finger`n i jorda». Da kjenner du om jorda er så tørr som den kan se ut på overflaten. For større beplantinger og hekker kan en svetteslange være praktisk.
- Fyll opp i krukker og balkongkasser. Det er flott å kombinere sprudlende sommerblomster med busker og småtrær. Alle krukkene trenger selvfølgelig ikke plantes nå i starten av mai, men det er koselig å pynte litt ekstra før 17.mai.
- Viktigst av alt: gå ut når solen skinner, senk skuldrene og nyt tiden!
JUNI
Grønne trær, bugnende staudebed og blomstrende busker – ingen tvil om at det er sommer! Vi har lagt bak oss en mai måned som i første halvdel var hustrig og kald. Lite inspirerende for hageaktiviteter, men heldigvis snudde det etter 17. mai. Når varmen setter inn skjer ting raskt, det er nesten så man kan høre plantene vokse. Og nå, i juni, er hagen på sitt vakreste, synes jeg. Trær og busker har slått ut bladene til det fulle, stauder har blitt lubne og gode og i kjøkkenhagen bruker vi nå av flere urter og salater. Jordbærplantene står fulle av kart og vi gleder oss til snart å plukke inn den første dessertskålen. Hva gir vel bedre sommerfølelse enn jordbær fra egen hagen, med en fløteskvett og litt sukker på?
Med sommervarmen er det mer enn bare stauder som vokser, det samme gjør ugresset. Er du lei av å luke? Mange tyr til bark i bed, rundt busker og hekkplanter, i håp om at ugresskampen minskes. Legger du bark uten duk under, tar det ikke lang tid før ugresset titter opp gjennom barken, derfor må du alltid legge duk først, oppå jorden – under barken. Når barken med tiden omdannes til jord, vil du nok oppleve at det gror litt ugress her også, men det er SÅ mye lettere å luke frøugress som ikke har røttene ned i jorda. Ved nyplanting legger jeg alltid duken på før jeg planter. Dersom jorden må bearbeides, gjør jeg dette først, ja noen ganger graver jeg også plantehullene før jeg legger på duken. Plugger holder duken stramt på plass fram til barken ligger på. Pass på at du har god overlapp hvis duken må skjøtes, det er utrolig hvordan planter kan sno seg for å nå frem til lyset. Ved barking under hekk er det problematisk å komme til med brei nok duk, da kan den likegodt sløyfes. De færreste planter er spesielt glade i bark, og det er viktig at du ikke legger barken helt inntil stammen. I staudebed anbefaler jeg alltid andre løsninger enn duk og dekkbark. Det beste er å tåle litt åpen jord den første tiden. Bruk stauder som er tette markdekkere, de vil holde ugresset borte etter noen år. Det er også mulig å plante tett, men da bør du følge opp for å tynne ut etter hvert som plantene vokser til. Dersom du vil ha duk i staudebed, må du lage store hull slik at plantene har plass til å utvikle seg. Og istedenfor bark vil jeg anbefale deg å prøve hagesingel, elvegrus eller kulestein. Stein fås i ulike farger, størrelser og overflater og får frem plantene dine på en helt annen måte enn den ganske så mørke dekkbarken. Stein er også genialt ved at den blir liggende år etter år. Du trenger ikke etterfylle på samme måte som ved barking.
Sneglekampen er i full gang. I år igjen. Jeg har skrudd på sneglekant på noen flere pallekarmer, og i år skal jeg også prøve ut en ny type i plast. Denne skal overta jobben med å passe jordbærene, som koppertapen hadde. Jeg vet om en som blir rimelig skuffa om den ikke holder de slimete vesenene unna! Vi har dessverre hatt besøk av katter i pallekarmen med gulrotfrø. Det ser ut til at alle frøene er sparket vekk og alt vi sitter igjen med er en diger kattedo. Veldig kjedelig, men lite å få gjort med det nå. Åpen jord kan til tider være å invitere til kattebesøk, neste år skal fiberduken på med en gang frøene er kommet i jorda. Nå får vi finne på noe annet gøy i stedet. Kanskje squash og gresskar vil virke avskrekkende på de firbente?
Tips til juni:
Grønne trær, bugnende staudebed og blomstrende busker – ingen tvil om at det er sommer! Vi har lagt bak oss en mai måned som i første halvdel var hustrig og kald. Lite inspirerende for hageaktiviteter, men heldigvis snudde det etter 17. mai. Når varmen setter inn skjer ting raskt, det er nesten så man kan høre plantene vokse. Og nå, i juni, er hagen på sitt vakreste, synes jeg. Trær og busker har slått ut bladene til det fulle, stauder har blitt lubne og gode og i kjøkkenhagen bruker vi nå av flere urter og salater. Jordbærplantene står fulle av kart og vi gleder oss til snart å plukke inn den første dessertskålen. Hva gir vel bedre sommerfølelse enn jordbær fra egen hagen, med en fløteskvett og litt sukker på?
Med sommervarmen er det mer enn bare stauder som vokser, det samme gjør ugresset. Er du lei av å luke? Mange tyr til bark i bed, rundt busker og hekkplanter, i håp om at ugresskampen minskes. Legger du bark uten duk under, tar det ikke lang tid før ugresset titter opp gjennom barken, derfor må du alltid legge duk først, oppå jorden – under barken. Når barken med tiden omdannes til jord, vil du nok oppleve at det gror litt ugress her også, men det er SÅ mye lettere å luke frøugress som ikke har røttene ned i jorda. Ved nyplanting legger jeg alltid duken på før jeg planter. Dersom jorden må bearbeides, gjør jeg dette først, ja noen ganger graver jeg også plantehullene før jeg legger på duken. Plugger holder duken stramt på plass fram til barken ligger på. Pass på at du har god overlapp hvis duken må skjøtes, det er utrolig hvordan planter kan sno seg for å nå frem til lyset. Ved barking under hekk er det problematisk å komme til med brei nok duk, da kan den likegodt sløyfes. De færreste planter er spesielt glade i bark, og det er viktig at du ikke legger barken helt inntil stammen. I staudebed anbefaler jeg alltid andre løsninger enn duk og dekkbark. Det beste er å tåle litt åpen jord den første tiden. Bruk stauder som er tette markdekkere, de vil holde ugresset borte etter noen år. Det er også mulig å plante tett, men da bør du følge opp for å tynne ut etter hvert som plantene vokser til. Dersom du vil ha duk i staudebed, må du lage store hull slik at plantene har plass til å utvikle seg. Og istedenfor bark vil jeg anbefale deg å prøve hagesingel, elvegrus eller kulestein. Stein fås i ulike farger, størrelser og overflater og får frem plantene dine på en helt annen måte enn den ganske så mørke dekkbarken. Stein er også genialt ved at den blir liggende år etter år. Du trenger ikke etterfylle på samme måte som ved barking.
Sneglekampen er i full gang. I år igjen. Jeg har skrudd på sneglekant på noen flere pallekarmer, og i år skal jeg også prøve ut en ny type i plast. Denne skal overta jobben med å passe jordbærene, som koppertapen hadde. Jeg vet om en som blir rimelig skuffa om den ikke holder de slimete vesenene unna! Vi har dessverre hatt besøk av katter i pallekarmen med gulrotfrø. Det ser ut til at alle frøene er sparket vekk og alt vi sitter igjen med er en diger kattedo. Veldig kjedelig, men lite å få gjort med det nå. Åpen jord kan til tider være å invitere til kattebesøk, neste år skal fiberduken på med en gang frøene er kommet i jorda. Nå får vi finne på noe annet gøy i stedet. Kanskje squash og gresskar vil virke avskrekkende på de firbente?
Tips til juni:
- Gode markdekkende stauder kan være: prydkattemynte, ulike storkenebb, steppesalvier og bladliljer. Alle har de blomster i ulike farger og bladliljen har spesielt flotte blad.
- Glem ikke at plantene liker mat, også i juni. Jeg foretrekker å gi litt gjødsel hver måned fremfor en stor dose om våren. Ingen liker å overfores for deretter å sulte, eller hva?
- Er plenen gul og med dårlig vekst? En overgjødsling med kalksalpeter gjør susen. Kalksalpeter er krutt for planter, så husk å følge gartnerens råd om mengde.
JULI
Juli er den måneden vi har størst forventing til når det gjelder utelivet på balkong og hage. Så langt denne sommeren har varme kvelder dessverre vært i fåtall. Både gartnerspira mi og jeg er glade i å være ute uansett vær og vi ønsker oss en pergola med tett tak som gjør det mulig å spise både middag og kvelds ute (nesten) uansett vær og temperatur. Så får vi se om den kommer på plass etter hvert.
En tørr sommer som denne setter større krav til å følge med på vanning både i hagen og i krukker, ampler og balkongkasser. Etablerte vekster som står i bakken klarer seg langt bedre enn sommerblomster i krukker. Jo mindre krukke dess mere vann. Agurkene jeg har i miniveksthus er reddet mer enn én gang av ferievanneren min. Denne har jeg skrevet om tidligere, en genial liten dings som sikrer planter i krukker og kar vann i flere dager. Det er en slags dryppvanner med ulike innstillinger i forhold til mengde vann som gis. Denne monteres enkelt på flasker som rommer opp til 2 liter.
I hagesenteret senkes pulsen betraktelig på denne tiden. Folk er i feriemodus og har langt bedre tid nå enn for et par måneder siden. I juli er det mange som kommer innom for å få tips og råd til hagen. Både for å få tips til beplanting, men ofte kommer det også spørsmål om ting som ikke fungerer, sykdom og skadedyr og beskjæring. Nedenfor lister jeg opp noen av de vanligste spørsmålene. Husk at du alltid kan sende meg spørsmål på mail til [email protected]. Jeg gir deg svar på mail og kanskje kommer spørsmålet ditt på trykk i en av hagespaltene.
Jeg plantet klatrehortensia for et par-tre år siden, men den har aldri blomstret.
Klatrehortensia er en flott klatreplante som kan bli 5-8 meter høy. Den blomstrer på sommeren med store hvite blomsterklaser, men den bruker tid på å etablere seg og det kan gå inntil fem år etter planting før den blomstrer. Klatrehortensia er forholdsvis hardfør og klarer seg både i full sol og i skygge. Den kan også klare seg på nokså skrinn jord, men pass ekstra godt på vanning de første årene. Ved planting bør du lage et stort plantehull som fylles med sur jord, gjerne rhododendronjord.
Hvordan skal jeg stelle blåregn for å få best vekst og blomstring?
Blåregn bør få en lun vokseplass hvor det er rikelig med sol. Det er ulike arter og sorter på markedet, men den som heter ‘Blue Moon’ skal være den mest herdige og blomstre godt. Når blåregnen trives, har den kraftig vekst. Slynger den seg av sted mer enn du ønsker, kan den beskjæres tilbake i hele vekstperioden (mai – september). Blomsterknoppene dannes ved basis av sideskuddene. Klipp tilbake årets vekst på sideskuddene til du står igjen med to-tre øyne (knopper), da stimuleres planten til å lage rikelig med blomsterknopper for neste år.
Kan jeg flytte planter nå?
Vanligvis fraråder vi flytting av planter på denne tiden. En varm og tørr sommer kan ta knekken på planter som får rotsystemet sitt minsket. MÅ du likevel flytte på noe, er det viktig at du får med så mye røtter som mulig, Skjær planten litt tilbake etter flytting, fikk du ikke med noe særlig røtter, bør det beskjæres godt. Vannet til plantene fordamper gjennom bladverket og mye bladmasse fører til stor fordamping. Tenkt at det skal være god balanse på det som er over og under bakken. Viktig er det også at rotklumpen ikke ligger og tørker, selv ikke i skyggen. Sist men ikke minst, vann godt!
Rosene har stygge flekker på bladene/bladene er gule/det er hvitt belegg på bladene – hva gjør jeg?
Roser har en lei tendens til å få soppsykdommer utover sommeren, enkelte sorter er mer utsatt enn andre. Fjern stygge blader og klipp rosen litt tilbake. Bytt gjerne ut det øverste jordlaget med ny, frisk jord. Det finnes ingen tillate soppmidler i handel lenger, her er de giftfrie oppskriftene jeg delte med dere i fjor:
Mot rust og svartflekk:
2 ss grønnsåpe
2 ss rødsprit
1 ss bakepulver
1liter vann
Ved angrep av meldugg og rust:
2 ss rapsolje
2 ss rødsprit
1 ts zalo
1l vann
Jeg anbefaler å legge inn en rutine med å sprøyte forebyggende mot sopp en gang i uken fra løvet spretter om våren.
Tips:
Juli er den måneden vi har størst forventing til når det gjelder utelivet på balkong og hage. Så langt denne sommeren har varme kvelder dessverre vært i fåtall. Både gartnerspira mi og jeg er glade i å være ute uansett vær og vi ønsker oss en pergola med tett tak som gjør det mulig å spise både middag og kvelds ute (nesten) uansett vær og temperatur. Så får vi se om den kommer på plass etter hvert.
En tørr sommer som denne setter større krav til å følge med på vanning både i hagen og i krukker, ampler og balkongkasser. Etablerte vekster som står i bakken klarer seg langt bedre enn sommerblomster i krukker. Jo mindre krukke dess mere vann. Agurkene jeg har i miniveksthus er reddet mer enn én gang av ferievanneren min. Denne har jeg skrevet om tidligere, en genial liten dings som sikrer planter i krukker og kar vann i flere dager. Det er en slags dryppvanner med ulike innstillinger i forhold til mengde vann som gis. Denne monteres enkelt på flasker som rommer opp til 2 liter.
I hagesenteret senkes pulsen betraktelig på denne tiden. Folk er i feriemodus og har langt bedre tid nå enn for et par måneder siden. I juli er det mange som kommer innom for å få tips og råd til hagen. Både for å få tips til beplanting, men ofte kommer det også spørsmål om ting som ikke fungerer, sykdom og skadedyr og beskjæring. Nedenfor lister jeg opp noen av de vanligste spørsmålene. Husk at du alltid kan sende meg spørsmål på mail til [email protected]. Jeg gir deg svar på mail og kanskje kommer spørsmålet ditt på trykk i en av hagespaltene.
Jeg plantet klatrehortensia for et par-tre år siden, men den har aldri blomstret.
Klatrehortensia er en flott klatreplante som kan bli 5-8 meter høy. Den blomstrer på sommeren med store hvite blomsterklaser, men den bruker tid på å etablere seg og det kan gå inntil fem år etter planting før den blomstrer. Klatrehortensia er forholdsvis hardfør og klarer seg både i full sol og i skygge. Den kan også klare seg på nokså skrinn jord, men pass ekstra godt på vanning de første årene. Ved planting bør du lage et stort plantehull som fylles med sur jord, gjerne rhododendronjord.
Hvordan skal jeg stelle blåregn for å få best vekst og blomstring?
Blåregn bør få en lun vokseplass hvor det er rikelig med sol. Det er ulike arter og sorter på markedet, men den som heter ‘Blue Moon’ skal være den mest herdige og blomstre godt. Når blåregnen trives, har den kraftig vekst. Slynger den seg av sted mer enn du ønsker, kan den beskjæres tilbake i hele vekstperioden (mai – september). Blomsterknoppene dannes ved basis av sideskuddene. Klipp tilbake årets vekst på sideskuddene til du står igjen med to-tre øyne (knopper), da stimuleres planten til å lage rikelig med blomsterknopper for neste år.
Kan jeg flytte planter nå?
Vanligvis fraråder vi flytting av planter på denne tiden. En varm og tørr sommer kan ta knekken på planter som får rotsystemet sitt minsket. MÅ du likevel flytte på noe, er det viktig at du får med så mye røtter som mulig, Skjær planten litt tilbake etter flytting, fikk du ikke med noe særlig røtter, bør det beskjæres godt. Vannet til plantene fordamper gjennom bladverket og mye bladmasse fører til stor fordamping. Tenkt at det skal være god balanse på det som er over og under bakken. Viktig er det også at rotklumpen ikke ligger og tørker, selv ikke i skyggen. Sist men ikke minst, vann godt!
Rosene har stygge flekker på bladene/bladene er gule/det er hvitt belegg på bladene – hva gjør jeg?
Roser har en lei tendens til å få soppsykdommer utover sommeren, enkelte sorter er mer utsatt enn andre. Fjern stygge blader og klipp rosen litt tilbake. Bytt gjerne ut det øverste jordlaget med ny, frisk jord. Det finnes ingen tillate soppmidler i handel lenger, her er de giftfrie oppskriftene jeg delte med dere i fjor:
Mot rust og svartflekk:
2 ss grønnsåpe
2 ss rødsprit
1 ss bakepulver
1liter vann
Ved angrep av meldugg og rust:
2 ss rapsolje
2 ss rødsprit
1 ts zalo
1l vann
Jeg anbefaler å legge inn en rutine med å sprøyte forebyggende mot sopp en gang i uken fra løvet spretter om våren.
Tips:
- Er du plaget av rådyr? På denne tiden av året er bukken ute og feier (gnir) horna mot trær og busker for å markere revir. Det er et trist syn dersom bukken har skrapet av all barken på favorittreet. Det finnes mange gode og mindre gode kjerringråd der ute, men vi har god effekt hos oss med bokser som sender ut høyfrekvent lyd.
- Gi en runde med gjødsel til busker, trær og stauder, men ikke til roser. De skal bruke resten av sesongen til avmodning før vinteren.
- Har du for mye modne bær i hagen? Inviter inn naboen, eller noen ivrige småtroll i nærheten, til selvplukk.
- Nyt dagene med sol og varme som best du kan. Ingen jeg kjenner har tatt skade av å la ugresset gro litt for mye!
SEPTEMBER
Høsten har gjort sitt inntog i hagen. Noen regntunge dager gir spor både i kjøkkenhagen, i krukker og i staudebed. Da er det bare å brette opp ermene og komme seg ut når solen titter frem. Det er fortsatt mange dager vi kan nyte utendørs, derfor er det lurt å gjøre det hyggelig der vi oppholder oss. Har du bare en veranda eller en balkong, skal det ikke mange grep til for å skape en hyggelig høststemning på uteplassen. Noen krukker med friske blomster, en utelykt og kanskje en høstlig krans bundet av lyng, pyntet med rognebær og noen dekorative kongler gjør susen!
De fleste sommerblomstene har takket for seg etter dager med lave temperaturer og nedbør. Du trenger selvfølgelig ikke skifte ut alle krukker med ny beplanting, men velg ut noen som fylles opp med det høsten har å by på av blomster. September er mer enn lyng og sølvtråd. Selv sverger jeg alltid til alpefiol, jeg skriver om den hver høst. Alpefiol er helt fantastisk å bruke i krukker nå som temperaturen holder seg lav, det er nemlig slik denne blomsten helst vil ha det. Bruk den i krukker eller på kirkegården, gjerne sammen med lyng og pyntekål. Du vil ikke angre. Jeg er også veldig glad i pyntegress og bruker det i flere av sammenplantingene mine. Det er mange ulike typer å velge mellom, både ettårig og flerårig gress kan brukes i krukker. Skal du bruke gress som kommer tilbake neste år, anbefaler jeg at du velger ett som er raskt opp av jorden, slik at du slipper å gå en halv sommer å vente på at noe skal skje. Jeg er også glad i å dra inn elementer fra naturen, som krokete grener, sopp og steiner. Slik pynt er liksom prikken over i-en i høstkrukker hos meg.
I hagen er det på tide med en sjau i staudebedene. Jeg klippet ned noen stauder med stygge blader nå på sensommeren. Dette ga en ny giv til både stauder og ugress. For når plassen blir bedre mellom stauder og busker, ser ugresset sitt snitt til å vokse seg stort. Da er det bare å være tidlig ute og røske det opp med rota, helst før det får satt seg skikkelig. Noen av de vårblomstrende staudene kan gjerne deles nå. Bruk en skarp spade og del i vei. Gå til naboen eller en venn med en del av planten du ikke trenger. Slik er du med på å skape hageglede! Det hender jeg planter litt lyng der det blir åpent i bedene. Calluna er faktisk en staude som vil blomstre igjen til neste år hvis den får en god plass i bedet.
Både solbær, rips og bringebær beskjærer jeg nå etter innhøsting. Hos bringebær fjernes alle skudd som har båret i år, de har gjort jobben sin. Til neste år er det årets skudd som vil bære. Hos rips og solbær tar jeg ut gamle grener, helt ned til basis og helst hvert år. På denne måten kommer det stadig nye friske grener fra bunnen av. Rips og solbær bærer forresten best på grener som er to til fire år gamle, det kan være greit å ha i hodet når saksen først er fremme.
Så til det viktigste: sett løk! Ta turen til hagesenteret og la deg inspirere av det gode utvalget av høstløk. Du vil garantert takke deg selv til våren hvis du setter løk nå. Nydelige snøklokker og søte krokus er alltid en sann glede når snøen trekker seg tilbake om våren. Hvert år får vi spørsmål etter Allium, eller kirgisløk som den faktisk heter. Det er denne store blå eller lilla kulen av en blomst, som sitter på toppen av en lang stengel. Dette er en løk og den setter du nå for å få glede av den til neste år.
Tips for september:
Høsten har gjort sitt inntog i hagen. Noen regntunge dager gir spor både i kjøkkenhagen, i krukker og i staudebed. Da er det bare å brette opp ermene og komme seg ut når solen titter frem. Det er fortsatt mange dager vi kan nyte utendørs, derfor er det lurt å gjøre det hyggelig der vi oppholder oss. Har du bare en veranda eller en balkong, skal det ikke mange grep til for å skape en hyggelig høststemning på uteplassen. Noen krukker med friske blomster, en utelykt og kanskje en høstlig krans bundet av lyng, pyntet med rognebær og noen dekorative kongler gjør susen!
De fleste sommerblomstene har takket for seg etter dager med lave temperaturer og nedbør. Du trenger selvfølgelig ikke skifte ut alle krukker med ny beplanting, men velg ut noen som fylles opp med det høsten har å by på av blomster. September er mer enn lyng og sølvtråd. Selv sverger jeg alltid til alpefiol, jeg skriver om den hver høst. Alpefiol er helt fantastisk å bruke i krukker nå som temperaturen holder seg lav, det er nemlig slik denne blomsten helst vil ha det. Bruk den i krukker eller på kirkegården, gjerne sammen med lyng og pyntekål. Du vil ikke angre. Jeg er også veldig glad i pyntegress og bruker det i flere av sammenplantingene mine. Det er mange ulike typer å velge mellom, både ettårig og flerårig gress kan brukes i krukker. Skal du bruke gress som kommer tilbake neste år, anbefaler jeg at du velger ett som er raskt opp av jorden, slik at du slipper å gå en halv sommer å vente på at noe skal skje. Jeg er også glad i å dra inn elementer fra naturen, som krokete grener, sopp og steiner. Slik pynt er liksom prikken over i-en i høstkrukker hos meg.
I hagen er det på tide med en sjau i staudebedene. Jeg klippet ned noen stauder med stygge blader nå på sensommeren. Dette ga en ny giv til både stauder og ugress. For når plassen blir bedre mellom stauder og busker, ser ugresset sitt snitt til å vokse seg stort. Da er det bare å være tidlig ute og røske det opp med rota, helst før det får satt seg skikkelig. Noen av de vårblomstrende staudene kan gjerne deles nå. Bruk en skarp spade og del i vei. Gå til naboen eller en venn med en del av planten du ikke trenger. Slik er du med på å skape hageglede! Det hender jeg planter litt lyng der det blir åpent i bedene. Calluna er faktisk en staude som vil blomstre igjen til neste år hvis den får en god plass i bedet.
Både solbær, rips og bringebær beskjærer jeg nå etter innhøsting. Hos bringebær fjernes alle skudd som har båret i år, de har gjort jobben sin. Til neste år er det årets skudd som vil bære. Hos rips og solbær tar jeg ut gamle grener, helt ned til basis og helst hvert år. På denne måten kommer det stadig nye friske grener fra bunnen av. Rips og solbær bærer forresten best på grener som er to til fire år gamle, det kan være greit å ha i hodet når saksen først er fremme.
Så til det viktigste: sett løk! Ta turen til hagesenteret og la deg inspirere av det gode utvalget av høstløk. Du vil garantert takke deg selv til våren hvis du setter løk nå. Nydelige snøklokker og søte krokus er alltid en sann glede når snøen trekker seg tilbake om våren. Hvert år får vi spørsmål etter Allium, eller kirgisløk som den faktisk heter. Det er denne store blå eller lilla kulen av en blomst, som sitter på toppen av en lang stengel. Dette er en løk og den setter du nå for å få glede av den til neste år.
Tips for september:
- Gressklipperen bør ikke settes vekk helt ennå. Så lenge temperaturen holder seg over fem grader er det vekst i gresset. Husk at den siste klippen ikke må være for lav.
- Krukker du ikke bruker bør tømmes og skylles. Da er de klare når det klør i de grønne fingrene neste vår.
- September er siste måned for beskjæring av en rekke vekster. Bjørk, agnbøk, lønn og vintergrønne busker og trær som tuja, sypress, furu og einer er noen eksempler på disse.
- Kok kaffe, smør niste og ta deg en tur ut! Gjerne kombinert med sanking av sopp, mose og kongler.
OKTOBER
Etter et par frostnetter innabords kjenner jeg den kryper nærmere. Vinter’n. Men jeg dytter den vekk en liten stund til. For det er jo bare oktober og fortsatt høst. Det er høst i hagen, på balkongen og i skogen. En deilig årstid med gnistrende farger og klar lust. Som høstbarn er jeg glad i denne tiden. Jeg liker faktisk at det blir tidligere mørkt og at temperaturen faller. Det bringer med seg en annen ro enn vår og sommer. I hagen skjer ikke ting i samme tempo. Veksten er i ferd med å stoppe opp, mange busker og trær har felt løvet og staudene er i ferd med å visne ned for denne gang.
Jeg har gjort kjøkkenhagen klar for neste sesong ved å tømme pallekarmer for planter og den jorden jeg vil skifte ut. Der det er plass fyller jeg opp med bokashi-kompost, da kan den ligge og godgjøre seg gjennom vinteren og bli til god, næringsrik kompostjord for neste hagesesong. Videre har jeg tatt en økt med en skarp og god kantskjærer rundt alle bed. Reine kanter er med på å heve inntrykket av hagen, synes jeg. Det samme er en velstelt plen. Det siste kan jeg dessverre ikke skryte på meg til enhver tid, plenen min er nemlig full av mose. Men jeg trøster meg med det gode utsagnet: «mose er grønt det også». Er du en av de som sliter med mose i plenen, er høsten en fin tid å gå til kamp på. Mosen vokser ved en lavere temperatur enn gresset, og bruker du mosefjernemiddel, bør dette strøs på nå som plenen er i ferd med å gå i hvile. Jeg nøyer meg med å klippe gresset for siste gang denne sesongen og setter klippehøyden opp et par hakk i forhold til hva jeg pleier.
Staudebedene lukes for det siste (håper jeg) ugresset som lurer seg frem. Jeg maser i det uendelige om denne høstlukingen, men det er viktig at dette ugresset ikke får stå og frø seg. Du vil takke deg selv neste vår. Jeg lover. Samtidig som du luker, bør du sette ned noe høstløk også. Det vil du garantert takke deg selv for til neste år. Det er så hyggelig når de første snøklokker og krokus stikker hodene opp av jorden. Ja, noen ganger titter de jo opp gjennom snøen også. Husk å sette litt løk der sola tar godt om våren og i mer skyggefulle partier i hagen, da kan du nyte løkblomstringen lenge. Har du ikke hage, sier du? Ingen problem. Blomsterløk kan settes i krukker også. Der kan du legge løken i flere lag og på denne måten forlenge blomstringen. Husk bare på at krukker fylt av våt jord der vannet ikke renner unna kan sprekke selv om de er frostsikre.
Har du plantet prydgress, er det viktig at du ikke klipper det ned selv om det er i ferd med å visne. Klippingen venter vi med til våren. Det er nemlig slik at prydgress har en tendens til å råtne dersom høstregnet finner veien ned gjennom klippede strå. Se heller det vakre i de bronsefargede aksene som dekkes med rimfrost på vinteren. Klarer du å holde saksen unna staudene også, er dette å anbefale. De nedvisnede plantedelene er med på å skape et dekke for vinterens blå temperaturer.
Tips til oktober:
Etter et par frostnetter innabords kjenner jeg den kryper nærmere. Vinter’n. Men jeg dytter den vekk en liten stund til. For det er jo bare oktober og fortsatt høst. Det er høst i hagen, på balkongen og i skogen. En deilig årstid med gnistrende farger og klar lust. Som høstbarn er jeg glad i denne tiden. Jeg liker faktisk at det blir tidligere mørkt og at temperaturen faller. Det bringer med seg en annen ro enn vår og sommer. I hagen skjer ikke ting i samme tempo. Veksten er i ferd med å stoppe opp, mange busker og trær har felt løvet og staudene er i ferd med å visne ned for denne gang.
Jeg har gjort kjøkkenhagen klar for neste sesong ved å tømme pallekarmer for planter og den jorden jeg vil skifte ut. Der det er plass fyller jeg opp med bokashi-kompost, da kan den ligge og godgjøre seg gjennom vinteren og bli til god, næringsrik kompostjord for neste hagesesong. Videre har jeg tatt en økt med en skarp og god kantskjærer rundt alle bed. Reine kanter er med på å heve inntrykket av hagen, synes jeg. Det samme er en velstelt plen. Det siste kan jeg dessverre ikke skryte på meg til enhver tid, plenen min er nemlig full av mose. Men jeg trøster meg med det gode utsagnet: «mose er grønt det også». Er du en av de som sliter med mose i plenen, er høsten en fin tid å gå til kamp på. Mosen vokser ved en lavere temperatur enn gresset, og bruker du mosefjernemiddel, bør dette strøs på nå som plenen er i ferd med å gå i hvile. Jeg nøyer meg med å klippe gresset for siste gang denne sesongen og setter klippehøyden opp et par hakk i forhold til hva jeg pleier.
Staudebedene lukes for det siste (håper jeg) ugresset som lurer seg frem. Jeg maser i det uendelige om denne høstlukingen, men det er viktig at dette ugresset ikke får stå og frø seg. Du vil takke deg selv neste vår. Jeg lover. Samtidig som du luker, bør du sette ned noe høstløk også. Det vil du garantert takke deg selv for til neste år. Det er så hyggelig når de første snøklokker og krokus stikker hodene opp av jorden. Ja, noen ganger titter de jo opp gjennom snøen også. Husk å sette litt løk der sola tar godt om våren og i mer skyggefulle partier i hagen, da kan du nyte løkblomstringen lenge. Har du ikke hage, sier du? Ingen problem. Blomsterløk kan settes i krukker også. Der kan du legge løken i flere lag og på denne måten forlenge blomstringen. Husk bare på at krukker fylt av våt jord der vannet ikke renner unna kan sprekke selv om de er frostsikre.
Har du plantet prydgress, er det viktig at du ikke klipper det ned selv om det er i ferd med å visne. Klippingen venter vi med til våren. Det er nemlig slik at prydgress har en tendens til å råtne dersom høstregnet finner veien ned gjennom klippede strå. Se heller det vakre i de bronsefargede aksene som dekkes med rimfrost på vinteren. Klarer du å holde saksen unna staudene også, er dette å anbefale. De nedvisnede plantedelene er med på å skape et dekke for vinterens blå temperaturer.
Tips til oktober:
- Halloween er kommet for å bli. Vær med på moroa ved å skjære ut gresskarlykter. De lyser så fint opp i høstmørket. Det kan være lurt å bruke et lys med timer, da lyser det kun noen timer om kvelden og vi trenger ikke tenke på å slukke det.
- Er hagen klar for vinteren? Det er lurt å ha planteposene tilgjengelig når kulda setter inn. Jutestrie eller fiberduk kan også gjøre samme nytte.
- Tårer (fuchsia), pelargonia, laurbær og oliven er planter som må inn om vinteren hvis du ønsker å ha dem i flere år. Har du en kjeller med lav temperatur, er det et perfekt tilholdssted for disse de neste månedene. Noen setter små oliventrær i stua. Min erfaring er at de da mister alle bladene ganske raskt dersom du ikke sprayer ofte med vann. Et kjølig soverom er nok et tryggere tilholdssted, dersom du ikke har kjeller.
- Gjør noen siste kupp på hagesenteret. Er du heldig, finner du juleroser som du kan plante i krukker eller bed. Mange juleroser blomstrer om vinteren, det kan derfor være fint å ha noen i en krukke på trappa.
NOVEMBER
November er for meg jokeren i kalenderåret. Får vi snø, regn eller sol, blir det kuldegrader, eller vil det holde seg mildt en stund til? For utelivsentusiaster (da mener jeg selvfølgelig ikke byens vannhull) vet jeg det siste alternativet er det foretrukne. I alle fall for oss som aldri blir ferdig med alt vi skulle ha gjort. På godt og vondt er lista lang av gjøremål jeg kan foreta meg. Det er kjekt at jeg fortsatt kan pusle rundt i hagen, stikke kanter dersom det ikke er tele, planlegge plassering av nye bed, og lage «ventebed» til de plantene som ikke fikk et fast hjem i år. Men det er også deilig om snøen setter en stopper for videre arbeid, jeg har tross alt noen timer utendørs bak meg nå. Et ventebed er forresten veldig praktisk hvis du har gjort plantekjøp i høst, og du ikke vet hvor du skal plassere hagens nykommere. Et slikt bed er rett og slett en haug med jord der plantene plasseres midlertidig. Slike bed kan for de ekstra ivrige være nyttig hele sesongen gjennom hvis man har ramlet over skatter i et hagesenter som man bare må ha med hjem, men ikke har plassen klar til helt ennå. Når vi rydder hagesenteret etter endt sesong, er det en rekke planter vi jordslår på denne måten. For mange planter gir dette en sikrere overvintring enn om de blir stående i potter oppå bakken.
Men tanke på alt som skulle vært gjort har jeg, som nevnt tidligere, heldigvis sluttet å plage meg selv med det jeg ikke rekker. Det er mye hyggeligere å sette pris på de punktene jeg krysser ut, enn å gå med dårlig følelse over alt jeg ikke når. Med tiden har listen blitt kortere og kortere, men jeg har også blitt mer og mer tilfreds – det har helt klart en sammenheng. Å være tilfreds med uterommet er viktig. Min jobb består i stor grad i å formidle hageglede, og dette går hånd i hånd – tilfredshet og hageglede. Ofte møter jeg problemstillinger med store tomter uten rominndelinger, forvokste beplantinger, samt bed der ugresset har tatt over styringa og prydplantene skjelver av skrekk nederst i hjørnet. Ja, så er det også de med veranda og balkong, som ikke får til å plante i krukker, eller trøbler med å innrede et begrenset uterom på en hyggelig og praktisk måte. Jeg snakker med mange som føler at arbeidsoppgavene er for mange og for store, og at de vet ikke hvor de skal begynne. Skriv ned hva du ønsker å få gjort, år for år. Aller helst i prioritert rekkefølge. Det er lettere å komme i mål når man har noe å jobbe etter. De neste månedene kan du med god samvittighet bruke til å samle gode ideer fra hageblader, eller andre steder du finner inspirasjon.
Tips til november:
November er for meg jokeren i kalenderåret. Får vi snø, regn eller sol, blir det kuldegrader, eller vil det holde seg mildt en stund til? For utelivsentusiaster (da mener jeg selvfølgelig ikke byens vannhull) vet jeg det siste alternativet er det foretrukne. I alle fall for oss som aldri blir ferdig med alt vi skulle ha gjort. På godt og vondt er lista lang av gjøremål jeg kan foreta meg. Det er kjekt at jeg fortsatt kan pusle rundt i hagen, stikke kanter dersom det ikke er tele, planlegge plassering av nye bed, og lage «ventebed» til de plantene som ikke fikk et fast hjem i år. Men det er også deilig om snøen setter en stopper for videre arbeid, jeg har tross alt noen timer utendørs bak meg nå. Et ventebed er forresten veldig praktisk hvis du har gjort plantekjøp i høst, og du ikke vet hvor du skal plassere hagens nykommere. Et slikt bed er rett og slett en haug med jord der plantene plasseres midlertidig. Slike bed kan for de ekstra ivrige være nyttig hele sesongen gjennom hvis man har ramlet over skatter i et hagesenter som man bare må ha med hjem, men ikke har plassen klar til helt ennå. Når vi rydder hagesenteret etter endt sesong, er det en rekke planter vi jordslår på denne måten. For mange planter gir dette en sikrere overvintring enn om de blir stående i potter oppå bakken.
Men tanke på alt som skulle vært gjort har jeg, som nevnt tidligere, heldigvis sluttet å plage meg selv med det jeg ikke rekker. Det er mye hyggeligere å sette pris på de punktene jeg krysser ut, enn å gå med dårlig følelse over alt jeg ikke når. Med tiden har listen blitt kortere og kortere, men jeg har også blitt mer og mer tilfreds – det har helt klart en sammenheng. Å være tilfreds med uterommet er viktig. Min jobb består i stor grad i å formidle hageglede, og dette går hånd i hånd – tilfredshet og hageglede. Ofte møter jeg problemstillinger med store tomter uten rominndelinger, forvokste beplantinger, samt bed der ugresset har tatt over styringa og prydplantene skjelver av skrekk nederst i hjørnet. Ja, så er det også de med veranda og balkong, som ikke får til å plante i krukker, eller trøbler med å innrede et begrenset uterom på en hyggelig og praktisk måte. Jeg snakker med mange som føler at arbeidsoppgavene er for mange og for store, og at de vet ikke hvor de skal begynne. Skriv ned hva du ønsker å få gjort, år for år. Aller helst i prioritert rekkefølge. Det er lettere å komme i mål når man har noe å jobbe etter. De neste månedene kan du med god samvittighet bruke til å samle gode ideer fra hageblader, eller andre steder du finner inspirasjon.
Tips til november:
- Kom deg ut når sola skinner! Ta med en kurv i skogen og plukk mose og kongler før snøen dekker det til. Dette kan du bruke til dørkrans og juledekorasjoner.
- Registrer med bilder hvordan hagen ser ut, da har du et grunnlag for hagedrodling gjennom vinteren.
- Finn frem utebelysning så den er klar til første søndag i advent (eller kanskje litt før?).
- Søker du inspirasjon til uterommet? Appen Pinterest kan sikkert hjelpe deg. Der kan du finne uendelig mange gode ideer og løsninger til hagen (og alt mulig annet).
DESEMBER
Så var vi her igjen. Desember, årets siste måned. Har det virkelig gått 12 måneder siden sist? Hageåret 2017 har for min del ikke vært preget av de største omveltingene i egen hage, men det var heller ikke planen. Den planlagte «vårsjauen» med nye bed og stikking av kanter fikk jeg tatt i august, det føltes godt da det var gjort. Nå skal jeg bruke de neste månedene til å finne ut hva jeg skal ha i kjøkkenhagen til neste år, se etter nye, spennende stauder og tenke ut en ny buskbeplanting. Og kanskje det viktigste, den lille gartnerspiren skal få bestemme noen nye planter til staudebedet sitt. Han har et bed som utvides litt etter litt hvert år, med tulipanløk, stauder og en god del hagepynt (det er minst like gøy med hagestæsj som planter, tror jeg).
Men før den tid skal vi komme oss gjennom desember, helst uten stress og mas. Vi legger lista lavt hos oss for å klare å styre unna høy puls og dårlig samvittighet, men det betyr ikke at det ikke er jul i heimen. Noe av det hyggeligste med desember synes jeg er alle lysene som pynter opp i hager og på balkonger. Jeg elsker å kjøre rundt i kommunen vår på kveldstid, bare for å se på alle de hyggelige julepyntede uterommene. Det gir meg julestemning, om det er snø på bakken eller ei. Når det nærmer seg 24. bruker jeg å sette ut et lite juletre, enten et jeg har funnet i skogen på gården, eller en liten sypress i potte fra hagesenteret. Det pynter jeg med lys og kanskje noen rød sløyfer. Hvis temperaturen holder seg over de kaldeste blå, setter jeg også ut noen svibler og juleroser i en potte. Dette er enkelt å dandere «julete» med litt mose, noen kongler og kanskje noen kvister kristtorn med røde bær. Ja, så er jeg svak for dørkranser. Det er liksom prikken over i en, synes jeg. Lag din egen av bar, mose og kongler, eller la en blomsterdekoratør gjøre jobben for deg. På min dørkrans bruker jeg en lysslynge som går på batteri, med timer. Veldig praktisk at lysene tennes automatisk klokken fire og skrur seg av klokken elleve.
Inne er det juleblomstene som regjerer. Det kjøpes svimlende 10 millioner juleblomster på disse ukene i desember! Jeg er ekstra glad i julerøde asalea og julestjerner i både hvitt og rødt. Dette er jeg ikke alene om, for disse ligger øverst på lista over populære juleblomster. Videre er det amaryllis, svibler, ildtopp, orkidé, juleglede, alpefiol og julekaktus som er populære juleblomster. Er du av typen som sliter med å lykkes med inneplanter, vil orkidé, ildtopp og julekaktus være det tryggeste valget. Disse trenger lite vann og er selvhjulpne gjennom julen. Er du derimot den som har gode rutiner for vanning, vil du ha glede av asalea lenge. I varme stuer bruker asalea mye vann og kan med fordel dyppes i en bøtte annenhver dag. Har du et eldre, trekkfullt hus som meg, vil julegleder og alpefioler trives, mens julestjernene må plasseres langt vekk fra trekkfulle vindusposter. Julestjerner synes noen det er vanskelig å vanne riktig og her bruker jeg det gode gamle rådet: «stikk finger’n i jorda og kjenn om det er tørt eller vått». Det er rett og slett det sikreste vanningsrådet å gi. Julestjerner liker å tørke opp, men ikke tørke inn mellom hver vanning. I familien vår er det forøvrig allergi for julestjerner, derfor tar jeg alltid bort den lille blomsten i midten. Julestjernene står like fint selv om blomsten er fjernet, det er jo ikke kronbladene som er røde. Ja, så får sviblene stå på trappa, eller settes i et rom for seg selv. Ellers er de andre juleblomstene jeg har nevnt her stort sett uproblematiske for allergikere.
Jeg ønsker deg en riktig fredfull jul!
Tips for desember:
Så var vi her igjen. Desember, årets siste måned. Har det virkelig gått 12 måneder siden sist? Hageåret 2017 har for min del ikke vært preget av de største omveltingene i egen hage, men det var heller ikke planen. Den planlagte «vårsjauen» med nye bed og stikking av kanter fikk jeg tatt i august, det føltes godt da det var gjort. Nå skal jeg bruke de neste månedene til å finne ut hva jeg skal ha i kjøkkenhagen til neste år, se etter nye, spennende stauder og tenke ut en ny buskbeplanting. Og kanskje det viktigste, den lille gartnerspiren skal få bestemme noen nye planter til staudebedet sitt. Han har et bed som utvides litt etter litt hvert år, med tulipanløk, stauder og en god del hagepynt (det er minst like gøy med hagestæsj som planter, tror jeg).
Men før den tid skal vi komme oss gjennom desember, helst uten stress og mas. Vi legger lista lavt hos oss for å klare å styre unna høy puls og dårlig samvittighet, men det betyr ikke at det ikke er jul i heimen. Noe av det hyggeligste med desember synes jeg er alle lysene som pynter opp i hager og på balkonger. Jeg elsker å kjøre rundt i kommunen vår på kveldstid, bare for å se på alle de hyggelige julepyntede uterommene. Det gir meg julestemning, om det er snø på bakken eller ei. Når det nærmer seg 24. bruker jeg å sette ut et lite juletre, enten et jeg har funnet i skogen på gården, eller en liten sypress i potte fra hagesenteret. Det pynter jeg med lys og kanskje noen rød sløyfer. Hvis temperaturen holder seg over de kaldeste blå, setter jeg også ut noen svibler og juleroser i en potte. Dette er enkelt å dandere «julete» med litt mose, noen kongler og kanskje noen kvister kristtorn med røde bær. Ja, så er jeg svak for dørkranser. Det er liksom prikken over i en, synes jeg. Lag din egen av bar, mose og kongler, eller la en blomsterdekoratør gjøre jobben for deg. På min dørkrans bruker jeg en lysslynge som går på batteri, med timer. Veldig praktisk at lysene tennes automatisk klokken fire og skrur seg av klokken elleve.
Inne er det juleblomstene som regjerer. Det kjøpes svimlende 10 millioner juleblomster på disse ukene i desember! Jeg er ekstra glad i julerøde asalea og julestjerner i både hvitt og rødt. Dette er jeg ikke alene om, for disse ligger øverst på lista over populære juleblomster. Videre er det amaryllis, svibler, ildtopp, orkidé, juleglede, alpefiol og julekaktus som er populære juleblomster. Er du av typen som sliter med å lykkes med inneplanter, vil orkidé, ildtopp og julekaktus være det tryggeste valget. Disse trenger lite vann og er selvhjulpne gjennom julen. Er du derimot den som har gode rutiner for vanning, vil du ha glede av asalea lenge. I varme stuer bruker asalea mye vann og kan med fordel dyppes i en bøtte annenhver dag. Har du et eldre, trekkfullt hus som meg, vil julegleder og alpefioler trives, mens julestjernene må plasseres langt vekk fra trekkfulle vindusposter. Julestjerner synes noen det er vanskelig å vanne riktig og her bruker jeg det gode gamle rådet: «stikk finger’n i jorda og kjenn om det er tørt eller vått». Det er rett og slett det sikreste vanningsrådet å gi. Julestjerner liker å tørke opp, men ikke tørke inn mellom hver vanning. I familien vår er det forøvrig allergi for julestjerner, derfor tar jeg alltid bort den lille blomsten i midten. Julestjernene står like fint selv om blomsten er fjernet, det er jo ikke kronbladene som er røde. Ja, så får sviblene stå på trappa, eller settes i et rom for seg selv. Ellers er de andre juleblomstene jeg har nevnt her stort sett uproblematiske for allergikere.
Jeg ønsker deg en riktig fredfull jul!
Tips for desember:
- Har du planter på overvintring, må du huske å gi en skvett vann i ny og ne. Oliventrær bruker gjerne mer vann enn man tror, men kjenn etter om det er tørt før du vanner.
- Pass på at juleblomstene ikke fryser. Selv om du «bare» skal ut i bilen, bør blomstene pakkes inn. Spesielt julestjerner er ømfintlige – alt under 15 grader kan gjøre at blomstene sturer.
- Snittblomster lever lenger dersom de settes kaldt om natten. Er du ute etter en bukett som varer og varer og varer, bør du lete etter langstilket ildtopp. Vakker, julete og veldig holdbar!
- Kan jeg slenge inn julegavetips til hageentusiasten her helt på tampen? En spork eller annet smidd kvalitetsredskap til deling av stauder og luking av bed er en smart og populær gave. Ellers kan forbruksmateriell som hansker, jord og såbrett være gode gaver til den hagegale.