JANUAR
Velkommen 2018, jeg er spent på hva denne hagesesongen vil bringe! Enn så lenge er det kun drømmer om late dager i hagen som gjelder, men tiden går fort og småpotter med såjord og frø finner snart veien til mangt et vindusbrett.
I disse dager får vi kjenne på vinterens kuldegrader og snødryss. Selv om jeg ikke er et utpreget vintermenneske, setter jeg pris på denne kalde tiden. Det er ikke mye å få gjort i hagen, men det er mange flotte dager å nyte ute likevel. For dem som er født med ski på beina er vel uteaktivitene om vinteren gitt, men for alle oss andre må det tenkes alternativt når lysløyper og skog er dekket av snø, og lite tilgjengelig til fots. Det enkleste alternativet som passer ypperlig inn i en travel hverdag, er rett og slett å fyre bålpanna i hagen. Vi kan fint ta kveldsmaten ute, ostesmørbrød og kakao under stjernehimmelen på Nykirke – hørtes ikke det fristende ut? Vi er selvsagt ikke sånne friskuser hver dag, gartnerspira og jeg, men vi synes det er fint når vi først får det til.
Obligatorisk januaraktivitet for mange plantegale er frøshopping og planlegging av kommende hagesesong. I disse dager er frøstativene fylt opp i mange butikker og man kan meske seg med alt fra sommerblomster til stauder, urter og grønnsaker. De fleste frø må man selvfølgelig vente med å putte i jorda en stund til, men det er deilig i hvert fall å starte med noe. Jeg vet jeg har skrevet om Micro Leaf tidligere, en variant av spirer, men disse lar man vokse til de utvikler frøblader. Supersunt for kroppen og en artig gartneraktivitet for både store og små. Det finnes også en rekke stauder du kan så nå på vinteren. Enkelte planter trenger en kuldeperiode for å spire, derfor er januar og februar gode måneder for å få disse frøene i en potte med jord og ut i kulda. Pottene bør du dekke med en plastduk frem til de spirer. Husk bare å følge med når det blir varmere i været, slik at de små spirene ikke tørker inn.
Utover dette er januar en lat måned for oss i hagesenteret, og som gartner på hjemmebane. Jeg bruker dagene til å klargjøre det jeg kan for 2018-sesongen, det betyr også en del deilige hagemagasiner og -bøker. Jeg er så heldig å ha en sjef som abonnerer på både norske og engelske hageblader, disse finner ofte veien hjem til meg også. Det er ekstra spennende med engelske hageblader, selv om ikke alt kan overføres direkte til norske hager. Riktignok er klimaet i Horten godt, men ikke helt på høyde med vinteren i England, men det er likevel mye god inspirasjon å finne – både når det gjelder plantevalg og løsninger for uterommet. Denne vinteren er også gartnerspira mi litt mer engasjert enn han pleier. Vi lagde jo et bed i fjor sommer med både stauder og busker, og dette bedet må selvfølgelig utvides til sommeren. Jeg skal love deg det gleder mamma-/gartnerhjertet mitt at vi sammen kan sitte og klippe ut bilder av blomster han liker og lime dem inn i hageboka hans. I denne lille boka skal vi også skrive opp lister med det han (og litt jeg) ønsker å ha i kjøkkenhagen dette året. Vi trapper ned på urter og lager heller plass til flere grønnsaker. Urtene vil jeg heller ha i store potter litt nærmere kjøkkenet, da er det større mulighet for at jeg bruker dem flittigere. Det er nå en gang sånn at latskapen vinner litt for ofte når jeg slenger sammen en middag, men har jeg urtene et par steg unna, kommer jeg garantert til å bli flinkere til å bruke dem også.
Tips til januar:
Velkommen 2018, jeg er spent på hva denne hagesesongen vil bringe! Enn så lenge er det kun drømmer om late dager i hagen som gjelder, men tiden går fort og småpotter med såjord og frø finner snart veien til mangt et vindusbrett.
I disse dager får vi kjenne på vinterens kuldegrader og snødryss. Selv om jeg ikke er et utpreget vintermenneske, setter jeg pris på denne kalde tiden. Det er ikke mye å få gjort i hagen, men det er mange flotte dager å nyte ute likevel. For dem som er født med ski på beina er vel uteaktivitene om vinteren gitt, men for alle oss andre må det tenkes alternativt når lysløyper og skog er dekket av snø, og lite tilgjengelig til fots. Det enkleste alternativet som passer ypperlig inn i en travel hverdag, er rett og slett å fyre bålpanna i hagen. Vi kan fint ta kveldsmaten ute, ostesmørbrød og kakao under stjernehimmelen på Nykirke – hørtes ikke det fristende ut? Vi er selvsagt ikke sånne friskuser hver dag, gartnerspira og jeg, men vi synes det er fint når vi først får det til.
Obligatorisk januaraktivitet for mange plantegale er frøshopping og planlegging av kommende hagesesong. I disse dager er frøstativene fylt opp i mange butikker og man kan meske seg med alt fra sommerblomster til stauder, urter og grønnsaker. De fleste frø må man selvfølgelig vente med å putte i jorda en stund til, men det er deilig i hvert fall å starte med noe. Jeg vet jeg har skrevet om Micro Leaf tidligere, en variant av spirer, men disse lar man vokse til de utvikler frøblader. Supersunt for kroppen og en artig gartneraktivitet for både store og små. Det finnes også en rekke stauder du kan så nå på vinteren. Enkelte planter trenger en kuldeperiode for å spire, derfor er januar og februar gode måneder for å få disse frøene i en potte med jord og ut i kulda. Pottene bør du dekke med en plastduk frem til de spirer. Husk bare å følge med når det blir varmere i været, slik at de små spirene ikke tørker inn.
Utover dette er januar en lat måned for oss i hagesenteret, og som gartner på hjemmebane. Jeg bruker dagene til å klargjøre det jeg kan for 2018-sesongen, det betyr også en del deilige hagemagasiner og -bøker. Jeg er så heldig å ha en sjef som abonnerer på både norske og engelske hageblader, disse finner ofte veien hjem til meg også. Det er ekstra spennende med engelske hageblader, selv om ikke alt kan overføres direkte til norske hager. Riktignok er klimaet i Horten godt, men ikke helt på høyde med vinteren i England, men det er likevel mye god inspirasjon å finne – både når det gjelder plantevalg og løsninger for uterommet. Denne vinteren er også gartnerspira mi litt mer engasjert enn han pleier. Vi lagde jo et bed i fjor sommer med både stauder og busker, og dette bedet må selvfølgelig utvides til sommeren. Jeg skal love deg det gleder mamma-/gartnerhjertet mitt at vi sammen kan sitte og klippe ut bilder av blomster han liker og lime dem inn i hageboka hans. I denne lille boka skal vi også skrive opp lister med det han (og litt jeg) ønsker å ha i kjøkkenhagen dette året. Vi trapper ned på urter og lager heller plass til flere grønnsaker. Urtene vil jeg heller ha i store potter litt nærmere kjøkkenet, da er det større mulighet for at jeg bruker dem flittigere. Det er nå en gang sånn at latskapen vinner litt for ofte når jeg slenger sammen en middag, men har jeg urtene et par steg unna, kommer jeg garantert til å bli flinkere til å bruke dem også.
Tips til januar:
- Fuglene setter pris på litt hjelp gjennom vinteren. Brød og julekaker er ikke det beste å fôre med, da er det bedre å kjøpe frø i butikken eller lage ditt eget:
- Husk på planter du har overvintret. Selv om de bruker lite vann når det er kaldt, er det viktig at de ikke tørker ut. Spesielt oliventrær kan være tørste. Gi en liten skvett dersom jorden er tørr.
- Ta vare på blomstene fra julegruppen ved å plante dem om i nye potter. Ta samtidig en runde med sprayflasken og spray over bladverket på grønnplantene dine (ikke de med hårete blader, som St. Paulia). Mange grønnplanter mistrives i den tørre luften vi gjerne får om vinteren.
- Gled deg over at sola har snudd og at vi går den beste tida i møte – det gjør i alle fall jeg!
FEBRUAR
At februar ble en skikkelig vintermåned, er det vel ingen tvil om. Her på Nykirke laver det ned snø som det stadig blir vanskeligere å finne plass til. Jeg er virkelig spent på når våren kommer i gang og hva som venter under laget av snø og is. Snøen er i og for seg god isolasjon for planter, men den isen som ligger i bunnen kan ta knekken på en og annen plante. Den veldige tyngden av snø er ikke godt for trær og busker. Jeg har sett flere trær og busker som dessverre har fått store skader. Spesielt kombinasjonen tung snø og harde vindkast har vært uheldig. Der du har mulighet er det derfor lurt å riste snø av greiner, men vær varsom under arbeidet for kvistene er ofte ekstra sprø og skjøre når det er kaldt.
Men februar er da så mye mer enn snø, snø og is! Vi begynner virkelig å kjenne at solen har snudd, og det føles godt at dagene er blitt merkbart lenger. Lyset finner veien inn gjennom vinduet og stueplantene setter igjen fart på veksten. Husk derfor å blande litt gjødsel i vannet til planter som står i vinduskarmen. Det kan også være lurt å potte om stueplanter, dersom potten de står i er gjennomgrodd av røtter. Gå opp en pottestørrelse eller to og fyll på med ny jord rundt røttene. Vann jorden lett etter ompottingen. Jeg er ofte flinkere til å potte om grønnplantene mine enn orkideene, men disse setter også pris på et romsligere hjem dersom de har utviklet godt med røtter og utløpere. De fleste orkideene skal riktignok ikke plantes i jord, men orkidekompost – eller bark. Slike småforpakninger finner du i de fleste butikker eller hagesenter. Dersom orkideen din står i blomst, bør du vente med ompottingen til planten er avblomstret.
Det er ikke lenge til vi fyrer i gang varmen i veksthuset i hagesenteret, det er snart på tide å begynne å så. Vi har startet i det små med de plantene som trenger ekstra lang utviklingstid, disse står foreløpig i såbrett i vinduskarmen på badet, men de fleste sommerblomster, urter og stauder sår vi fra februar og utover. Klør du veldig i fingrene etter å starte, kan f.eks. ruccola være en fin plante å ha stående i kjøkkenvinduet. Ruccola spirer raskt og kan brukes allerede etter en måneds tid. Så frøene i en liten potte, spray lett med vann og trekk over en gjennomsiktig pose til frøene har spiret – og vips er du i gang med en innendørs kjøkkenhage før snøen har smeltet. Det er selvfølgelig mer enn ruccola du kan så inne nå, men plantene må stå i vinduskarmen eller under vekstlys frem til gradestokken kommer på bedre tanker. Det gjelder å ikke være for ivrig, husk at planter som spirer raskt kan bli ganske langstrakte og hengslete før de kommer seg ut. På frøpakkene finner du som regel informasjon om når plantene skal sås.
Tips til februar:
At februar ble en skikkelig vintermåned, er det vel ingen tvil om. Her på Nykirke laver det ned snø som det stadig blir vanskeligere å finne plass til. Jeg er virkelig spent på når våren kommer i gang og hva som venter under laget av snø og is. Snøen er i og for seg god isolasjon for planter, men den isen som ligger i bunnen kan ta knekken på en og annen plante. Den veldige tyngden av snø er ikke godt for trær og busker. Jeg har sett flere trær og busker som dessverre har fått store skader. Spesielt kombinasjonen tung snø og harde vindkast har vært uheldig. Der du har mulighet er det derfor lurt å riste snø av greiner, men vær varsom under arbeidet for kvistene er ofte ekstra sprø og skjøre når det er kaldt.
Men februar er da så mye mer enn snø, snø og is! Vi begynner virkelig å kjenne at solen har snudd, og det føles godt at dagene er blitt merkbart lenger. Lyset finner veien inn gjennom vinduet og stueplantene setter igjen fart på veksten. Husk derfor å blande litt gjødsel i vannet til planter som står i vinduskarmen. Det kan også være lurt å potte om stueplanter, dersom potten de står i er gjennomgrodd av røtter. Gå opp en pottestørrelse eller to og fyll på med ny jord rundt røttene. Vann jorden lett etter ompottingen. Jeg er ofte flinkere til å potte om grønnplantene mine enn orkideene, men disse setter også pris på et romsligere hjem dersom de har utviklet godt med røtter og utløpere. De fleste orkideene skal riktignok ikke plantes i jord, men orkidekompost – eller bark. Slike småforpakninger finner du i de fleste butikker eller hagesenter. Dersom orkideen din står i blomst, bør du vente med ompottingen til planten er avblomstret.
Det er ikke lenge til vi fyrer i gang varmen i veksthuset i hagesenteret, det er snart på tide å begynne å så. Vi har startet i det små med de plantene som trenger ekstra lang utviklingstid, disse står foreløpig i såbrett i vinduskarmen på badet, men de fleste sommerblomster, urter og stauder sår vi fra februar og utover. Klør du veldig i fingrene etter å starte, kan f.eks. ruccola være en fin plante å ha stående i kjøkkenvinduet. Ruccola spirer raskt og kan brukes allerede etter en måneds tid. Så frøene i en liten potte, spray lett med vann og trekk over en gjennomsiktig pose til frøene har spiret – og vips er du i gang med en innendørs kjøkkenhage før snøen har smeltet. Det er selvfølgelig mer enn ruccola du kan så inne nå, men plantene må stå i vinduskarmen eller under vekstlys frem til gradestokken kommer på bedre tanker. Det gjelder å ikke være for ivrig, husk at planter som spirer raskt kan bli ganske langstrakte og hengslete før de kommer seg ut. På frøpakkene finner du som regel informasjon om når plantene skal sås.
Tips til februar:
- Når verden er dekket i hvitt, kan våren virke altfor fjern; ta inn noen kvister til driving for å minne deg selv om at vi har bedre tider i vente. Forsythia (gullbusk) er enkel og rask å drive frem, men kvister av frukttrær er også enkle å få til å blomstre.
- Lag gjerne små avispapirpotter for direkte såing. Pottene er nedbrytbare og kan plantes direkte ut når den tid kommer. Pottene lager du enkelt på denne måten: bruk to gamle potter, den ene litt mindre enn den andre (begge bør være forholdsvis små). Mål papiret ut fra den minste potta og la det rekke et stykke utenfor bunnen. Rull papiret rundt potta, brett inn bunnen og press den deretter ned i den største for at papiret skal få «satt seg». Ta de så fra hverandre igjen, og løsne den minste potten fra papiret. Vips, en egen potte av papir. Pottene bør settes på et underlag som holder på vann. Oppskrifter på andre varianter er å finne på internett.
- Vi beskjærer mange busker og trær på denne tiden, men ikke de som blomstrer tidlig eller setter blomsterknopper om våren. Beskjæring om vinteren gir økt vekst kommende sesong. Unngå å skjære dersom det er meldt kaldere enn 10 blå.
APRIL
Snøsmelt, krokus, søledammer og blåveisknopper. April er i gang og bringer med seg et håp om vår. Jeg tror jeg aldri har vært så klar for bar bakke som jeg er i år, og jeg vet vi er mange som mentalt var ferdig med snøen for flere uker siden. Her på Nykirke føles det som vi har hatt et møte med en liten istid, men en liten tur ned til Horten eller Åsgårdstrand gir håp om at også hagen min vil komme til syne snart. I hagesenteret ligger også snøen og kludrer det til for oss, vi måtte gå inn og fjerne snøen manuelt for å ha mulighet for å sette ut planter. Jeg har kjent meg litt motløs til tider, da hjelper det med en tur inn i veksthuset! Der er våren i full gang. Små spirer og blomstrende sommerblomster står side om side. Det er umulig ikke å bli i godt humør av det.
I hagen min venter jeg i spenning på at snøen skal forsvinne. Det største staudebedet mitt befinner seg i skrivende stund under en snøhaug som måler nesten en meter i dybde, tror ikke det kommer til å skje så mye der med det første. Heldigvis har jeg andre plasser jeg kan ta meg av. Vinteren har gitt noen skader på busker og trær så jeg tar med meg hagesaksen ut og rydder opp i vinterskadene hist og her. Der kvister og greiner har knekt eller er revnet av, er ofte sårflaten stygg. Med en skarp hagesaks, eller sag om det er snakk om en stor grein, lager jeg et nytt, reint snitt. Sårflatene bør være så små som mulig og helst ikke vende slik at de tar imot regnvann, dette for å unngå sykdom og råte i sårflaten.
Gressplenen min har jeg ikke sett noe til ennå, men jeg er spent på om jeg har skader etter isbrann. Gress og andre planter kan ta skade av islaget som ligger enkelte steder. Isen hindrer luften å slippe ned til vekstene som har begynt livsprosessene. Der bruker de raskt opp oksygenet som er under isen og får ikke kvittet seg med avfallsstoffene som dermed hoper seg opp. Mange kan kjenne en sur lukt som minner om oppkast dersom det er skader etter isbrann i hagen. Lukten skyldes smørsyre som blir et produkt av gjæringen som skjer når det ikke er oksygen tilstede. Lukten vil forsvinne av seg selv, men en vinterskadet plen bør vi hjelpe for at den raskt skal bli tett og fin igjen. Når plenen tørker opp, tar du med en rive ut og rusker litt over flekkene med isbrann, slik at «lokket» av dødt gress løsner. Sleng på jord og gressfrø og avslutt med lett beintråkk over de nysådde flekkene. Gjødslingen tar du samtidig som du gjødsler resten av plenen. Etter en lang, hard vinter fortjener virkelig gresset å få mat. Jeg vet mange kvier seg for å gjødsle gresset, men alle vekster trenger næring for å være motstandsdyktige mot ytre påkjenninger som tørkestress, sopp og skadedyr.
Har du, i motsetning til meg, et staudebed som er fritt for snø, kan du begynne med å klippe vekk de visne planterestene fra i fjor, også prydgresset. Jeg bruker alltid å blande inn litt god kompostjord om våren, har du ikke tilgang til det, kan du bruke litt kukompost blandet med annen jord. Vær forsiktig når du blander inn dette så ikke små spirer og stauder som fortsatt er i hvile tar skade av jordarbeidingen. Husk at noen stauder bruker lang tid på å våkne av vinterhvilen, slik at du ikke fjerner planter som egentlig ligger og sover.
Tips til april
Snøsmelt, krokus, søledammer og blåveisknopper. April er i gang og bringer med seg et håp om vår. Jeg tror jeg aldri har vært så klar for bar bakke som jeg er i år, og jeg vet vi er mange som mentalt var ferdig med snøen for flere uker siden. Her på Nykirke føles det som vi har hatt et møte med en liten istid, men en liten tur ned til Horten eller Åsgårdstrand gir håp om at også hagen min vil komme til syne snart. I hagesenteret ligger også snøen og kludrer det til for oss, vi måtte gå inn og fjerne snøen manuelt for å ha mulighet for å sette ut planter. Jeg har kjent meg litt motløs til tider, da hjelper det med en tur inn i veksthuset! Der er våren i full gang. Små spirer og blomstrende sommerblomster står side om side. Det er umulig ikke å bli i godt humør av det.
I hagen min venter jeg i spenning på at snøen skal forsvinne. Det største staudebedet mitt befinner seg i skrivende stund under en snøhaug som måler nesten en meter i dybde, tror ikke det kommer til å skje så mye der med det første. Heldigvis har jeg andre plasser jeg kan ta meg av. Vinteren har gitt noen skader på busker og trær så jeg tar med meg hagesaksen ut og rydder opp i vinterskadene hist og her. Der kvister og greiner har knekt eller er revnet av, er ofte sårflaten stygg. Med en skarp hagesaks, eller sag om det er snakk om en stor grein, lager jeg et nytt, reint snitt. Sårflatene bør være så små som mulig og helst ikke vende slik at de tar imot regnvann, dette for å unngå sykdom og råte i sårflaten.
Gressplenen min har jeg ikke sett noe til ennå, men jeg er spent på om jeg har skader etter isbrann. Gress og andre planter kan ta skade av islaget som ligger enkelte steder. Isen hindrer luften å slippe ned til vekstene som har begynt livsprosessene. Der bruker de raskt opp oksygenet som er under isen og får ikke kvittet seg med avfallsstoffene som dermed hoper seg opp. Mange kan kjenne en sur lukt som minner om oppkast dersom det er skader etter isbrann i hagen. Lukten skyldes smørsyre som blir et produkt av gjæringen som skjer når det ikke er oksygen tilstede. Lukten vil forsvinne av seg selv, men en vinterskadet plen bør vi hjelpe for at den raskt skal bli tett og fin igjen. Når plenen tørker opp, tar du med en rive ut og rusker litt over flekkene med isbrann, slik at «lokket» av dødt gress løsner. Sleng på jord og gressfrø og avslutt med lett beintråkk over de nysådde flekkene. Gjødslingen tar du samtidig som du gjødsler resten av plenen. Etter en lang, hard vinter fortjener virkelig gresset å få mat. Jeg vet mange kvier seg for å gjødsle gresset, men alle vekster trenger næring for å være motstandsdyktige mot ytre påkjenninger som tørkestress, sopp og skadedyr.
Har du, i motsetning til meg, et staudebed som er fritt for snø, kan du begynne med å klippe vekk de visne planterestene fra i fjor, også prydgresset. Jeg bruker alltid å blande inn litt god kompostjord om våren, har du ikke tilgang til det, kan du bruke litt kukompost blandet med annen jord. Vær forsiktig når du blander inn dette så ikke små spirer og stauder som fortsatt er i hvile tar skade av jordarbeidingen. Husk at noen stauder bruker lang tid på å våkne av vinterhvilen, slik at du ikke fjerner planter som egentlig ligger og sover.
Tips til april
- Ta en titt på hageredskapene. Sjekk om river og spader trenger nytt håndtak eller må slipes opp. Godt redskap er viktig for at hagejobbene skal være en hyggelig aktivitet.
- Rak over plenen når den er tørket opp, spesielt viktig dersom det er løv, grus eller annet som ligger som et teppe. Gress trenger både lys og luft.
- Nå er det ikke lenge før krukkene på trappa skal fylles opp av bugnende sommerblomster. Enn så lenge er det de tøffeste som står ute; stemor, fioler, tusenfryd, ranunkler og løkblomster. Når vi får netter uten kuldegrader kan surfinia, diascia og margeritter finne veien ut, men det må altså bli stabile netter uten kuldegrader først.
- Nå er virkelig våren på vei. Kom deg ut og nyt løvsprett og fuglesang fra hagen, balkongen eller et av de flotte turstedene i vår kommune!
MAI
«Etter denne lange vinteren smaker våren bedre enn noen sinne.» Dette er første setning i spalten til mai som jeg skrev i begynnelsen av måneden. Videre skrev jeg «Og siden våren så langt har vært forholdsvis kjølig, forlenges denne deilige tida så selv en travel gartner rekker å ta en titt opp og få med seg det som skjer.» Vel, dette er kun et vagt minne nå. Mai gjorde helomvending og sendte oss rett inn i sommeren med storm! For meg som elsker mai over alle andre måneder, har det gått litt vel fort i år. Museører på bjørka (du vet, det lille forstadiet før bladene folder seg helt ut) så vi lite til. Det gikk fra knopp til fullt blad i løpet av en dag. Men for all del, jeg også liker varmegrader og nyter disse varme dagene godt. Så er det fortsatt mai, selv om det føles som juni, og det er ingen grunn til å stresse over kjøkkenhagen som ikke er klar, eller staudebed som fortsatt ikke er fiks ferdig. Min første prioritet nå er å få i stand kjøkkenhagen sammen med lille-gartner’n. Vi har snakket i vinter om hva vi har lyst til å dyrke i pallekarmene. Jeg bruker alltid å tømme pallekarmer for planterester og gammel jord om høsten, men har du ikke gjort det ennå er det bare å sette i gang. Selv blander jeg inn bokashi kjøkkenkompost i jorda, men kugjødselkompost eller annen kompostjord er også et godt tilskudd. Kugjødselkompost er ikke næringsrik nok til å sløyfe annen gjødsling gjennom sesongen, men det gir plantene dine en god start og ikke minst er kugjødselkompost en god jordforbedrer. Hos oss har løk og settepoteter funnet veien ned i jorda først, tett oppfulgt av sukkerterter og gulrøtter i regnbuefarger. Det vi ikke skal så selv, men plante ut som småplanter fra hagesenteret, kan stort sett plantes ut nå, uten fare for skade av lave temperaturer. Planter som tomat og agurk er varmekjære vekster. Tomater trives best i shortstemperatur, 18-25 grader. Dropper gradestokken under 8 grader stagnerer veksten. Agurker er enda mer varmekjære enn tomater, og trives dårlig ute når vi har store svingninger i dag – og natt temperatur. Jeg har hatt god erfaring med å ha frilandslangeagurk i et lite, enkelt plasthus inn mot husveggen, men plantene MÅ herdes i flere dager før de kan stå ute over natta. Det første året satt jeg plantene ut for tidlig, noe som resulterte i meget triste planter etter den første natta ute. Tålmodighet er viktig.
I staudebedene har jeg sett at alt har overlevd denne lange vinteren. Jeg var ekstra spent fordi det lå et islag under all snøen, men det ser ikke ut til å ha tatt knekken på noen planter der. Foreløpig har jeg bare hatt tid til de mest viktige jobbene, få unna løv som dekker over små spirer og å slenge ut gjødsel. Luking kommer også høyt opp på lista over viktige gjøremål, men jeg gjorde heldigvis en god jobb i fjor høst, noe som har gitt meg litt mindre ugress denne våren. Det kommer godt med i en over gjennomsnittet travel gartnerhverdag. Jeg hadde egentlig planer om å dele noen høsteblomstrende stauder til bruk i et nytt bed jeg begynte å anlegge i fjor, men det spørs om jeg rekker. Det er vel bare å innse at de største hagejobbene er lettest for meg å få til på sensommeren, men det er fint det også.
Tips til mai:
«Etter denne lange vinteren smaker våren bedre enn noen sinne.» Dette er første setning i spalten til mai som jeg skrev i begynnelsen av måneden. Videre skrev jeg «Og siden våren så langt har vært forholdsvis kjølig, forlenges denne deilige tida så selv en travel gartner rekker å ta en titt opp og få med seg det som skjer.» Vel, dette er kun et vagt minne nå. Mai gjorde helomvending og sendte oss rett inn i sommeren med storm! For meg som elsker mai over alle andre måneder, har det gått litt vel fort i år. Museører på bjørka (du vet, det lille forstadiet før bladene folder seg helt ut) så vi lite til. Det gikk fra knopp til fullt blad i løpet av en dag. Men for all del, jeg også liker varmegrader og nyter disse varme dagene godt. Så er det fortsatt mai, selv om det føles som juni, og det er ingen grunn til å stresse over kjøkkenhagen som ikke er klar, eller staudebed som fortsatt ikke er fiks ferdig. Min første prioritet nå er å få i stand kjøkkenhagen sammen med lille-gartner’n. Vi har snakket i vinter om hva vi har lyst til å dyrke i pallekarmene. Jeg bruker alltid å tømme pallekarmer for planterester og gammel jord om høsten, men har du ikke gjort det ennå er det bare å sette i gang. Selv blander jeg inn bokashi kjøkkenkompost i jorda, men kugjødselkompost eller annen kompostjord er også et godt tilskudd. Kugjødselkompost er ikke næringsrik nok til å sløyfe annen gjødsling gjennom sesongen, men det gir plantene dine en god start og ikke minst er kugjødselkompost en god jordforbedrer. Hos oss har løk og settepoteter funnet veien ned i jorda først, tett oppfulgt av sukkerterter og gulrøtter i regnbuefarger. Det vi ikke skal så selv, men plante ut som småplanter fra hagesenteret, kan stort sett plantes ut nå, uten fare for skade av lave temperaturer. Planter som tomat og agurk er varmekjære vekster. Tomater trives best i shortstemperatur, 18-25 grader. Dropper gradestokken under 8 grader stagnerer veksten. Agurker er enda mer varmekjære enn tomater, og trives dårlig ute når vi har store svingninger i dag – og natt temperatur. Jeg har hatt god erfaring med å ha frilandslangeagurk i et lite, enkelt plasthus inn mot husveggen, men plantene MÅ herdes i flere dager før de kan stå ute over natta. Det første året satt jeg plantene ut for tidlig, noe som resulterte i meget triste planter etter den første natta ute. Tålmodighet er viktig.
I staudebedene har jeg sett at alt har overlevd denne lange vinteren. Jeg var ekstra spent fordi det lå et islag under all snøen, men det ser ikke ut til å ha tatt knekken på noen planter der. Foreløpig har jeg bare hatt tid til de mest viktige jobbene, få unna løv som dekker over små spirer og å slenge ut gjødsel. Luking kommer også høyt opp på lista over viktige gjøremål, men jeg gjorde heldigvis en god jobb i fjor høst, noe som har gitt meg litt mindre ugress denne våren. Det kommer godt med i en over gjennomsnittet travel gartnerhverdag. Jeg hadde egentlig planer om å dele noen høsteblomstrende stauder til bruk i et nytt bed jeg begynte å anlegge i fjor, men det spørs om jeg rekker. Det er vel bare å innse at de største hagejobbene er lettest for meg å få til på sensommeren, men det er fint det også.
Tips til mai:
- Gi alle planter gjødsel. Vekster trenger mat for å vokse seg store og være motstandsdyktige mot påkjenninger som angrep av skadedyr, sykdom og tørkestress. Selv foretrekker jeg hønsegjødsel til både stauder, busker og trær.
- I kjøkkenhagen kan det være lurt med fiberduk der du har sådd grønnsaker som kål og gulrot. Ikke bare hever det temperaturen, men det holder også skadeinsekter unna. Og så holder det kattene unna, har jeg gledelig fått erfare.
- Prøv og ikke la deg stresse av temperaturen som minner mer om sommer enn vår, men nyt heller disse deilige dagene. Det skal være hyggelig å hage!
JUNI
«Nydelig. Deilig. Beste sommeren noensinne», sier noen. «Altfor varmt. Svett, sliten og lei», sier atter andre. Det er en umulig oppgave å gjøre alle til lags, men jeg tror de fleste er enige om at det er på tide med ei skikkelig rotbløyte nå. I alle fall om man ser seg om i skog og mark, hvor trær og blomster tørker inn. Jeg ser mang en brunsvidd plen også. Det begynner gjerne først der jorden er ekstra skrinn, og så brer det seg utover. Selv må jeg klippe gresset jevnt og trutt. Det er belønningen for å bo i en hage med tung jord – her står vannet i hagen ved mye nedbør, og jorden holdes seg fuktig lenge, på godt og vondt. Når jeg anlegger ny beplanting hos meg, bruker jeg ofte noen sekker med torvblandet jord og sand for å skape luft og en bedre struktur i bedet. Det er noe helt annet enn de som bor på Tveiten trenger. Der er nemlig jorden meget fin og sandblandet, så bed og plener tørker raskt ut. På slik jordsmonn kan det være en fordel å blande inn leire eller god og feit kompostjord. Slike forhold i grunnen er kjekt for meg å vite om når jeg hjelper kunder i hagesenteret. Det kan være helt avgjørende for at du skal få et staudebed eller en buskbeplanting som utvikler seg godt og tåler både somre og vintre i mange år fremover.
I hagene rundt om har det mildt sagt eksplodert. Heldigvis, sier nå jeg, har den intense heten fra mai gitt seg. I min egen hage henger jeg langt etter det jeg hadde ønsker om. Jeg lukker øynene og er i ferd med å innse at jobb som gartner i travelt hagesenter er en dårlig kombinasjon med å få hagen på stell til «normaltid». Kjøkkenhagen har vært det stedet som gjerne står klart fra våren av, slik ble det ikke i år. De karmene som ble tidlig ferdig har hatt besøk av både katter og grevling, men enn èn gang. De rotet til mye og reduserte småavlingene våre betraktelig. Jeg vurderer å så en runde til med gulrøtter, der er det kun 6 små spirer som overlevde. Poteter og løk er blitt endevendt så mange ganger at det er rart ikke alt er borte. Heldigvis ser det ut til å ha roet seg nå og noen av setteløkene er i ferd med å vokse seg store og gode.
Langt opp på listen over gjøremål står luking av staudebed. Det er ikke så mye ugress utenfra, men jeg har enkelte stauder som er forholdsvis hissige på å spre seg med frø. Frøene har spirt for lenge siden, og det er i ferd med å bre seg ut et teppe av småplanter i bedet. Disse må bort før de blir store og vanskelige å luke bort. Når dette er gjort, tror jeg at resten av prosjektene i år skal få vente til sensommer. Eller høst. Eller neste år. Jeg vil nemlig nyte sommeren også, med turer på stranda, jordbærdesserter i hagen og kanskje en og annen telttur til Varnestangen.
Tips for sommer’n:
«Nydelig. Deilig. Beste sommeren noensinne», sier noen. «Altfor varmt. Svett, sliten og lei», sier atter andre. Det er en umulig oppgave å gjøre alle til lags, men jeg tror de fleste er enige om at det er på tide med ei skikkelig rotbløyte nå. I alle fall om man ser seg om i skog og mark, hvor trær og blomster tørker inn. Jeg ser mang en brunsvidd plen også. Det begynner gjerne først der jorden er ekstra skrinn, og så brer det seg utover. Selv må jeg klippe gresset jevnt og trutt. Det er belønningen for å bo i en hage med tung jord – her står vannet i hagen ved mye nedbør, og jorden holdes seg fuktig lenge, på godt og vondt. Når jeg anlegger ny beplanting hos meg, bruker jeg ofte noen sekker med torvblandet jord og sand for å skape luft og en bedre struktur i bedet. Det er noe helt annet enn de som bor på Tveiten trenger. Der er nemlig jorden meget fin og sandblandet, så bed og plener tørker raskt ut. På slik jordsmonn kan det være en fordel å blande inn leire eller god og feit kompostjord. Slike forhold i grunnen er kjekt for meg å vite om når jeg hjelper kunder i hagesenteret. Det kan være helt avgjørende for at du skal få et staudebed eller en buskbeplanting som utvikler seg godt og tåler både somre og vintre i mange år fremover.
I hagene rundt om har det mildt sagt eksplodert. Heldigvis, sier nå jeg, har den intense heten fra mai gitt seg. I min egen hage henger jeg langt etter det jeg hadde ønsker om. Jeg lukker øynene og er i ferd med å innse at jobb som gartner i travelt hagesenter er en dårlig kombinasjon med å få hagen på stell til «normaltid». Kjøkkenhagen har vært det stedet som gjerne står klart fra våren av, slik ble det ikke i år. De karmene som ble tidlig ferdig har hatt besøk av både katter og grevling, men enn èn gang. De rotet til mye og reduserte småavlingene våre betraktelig. Jeg vurderer å så en runde til med gulrøtter, der er det kun 6 små spirer som overlevde. Poteter og løk er blitt endevendt så mange ganger at det er rart ikke alt er borte. Heldigvis ser det ut til å ha roet seg nå og noen av setteløkene er i ferd med å vokse seg store og gode.
Langt opp på listen over gjøremål står luking av staudebed. Det er ikke så mye ugress utenfra, men jeg har enkelte stauder som er forholdsvis hissige på å spre seg med frø. Frøene har spirt for lenge siden, og det er i ferd med å bre seg ut et teppe av småplanter i bedet. Disse må bort før de blir store og vanskelige å luke bort. Når dette er gjort, tror jeg at resten av prosjektene i år skal få vente til sensommer. Eller høst. Eller neste år. Jeg vil nemlig nyte sommeren også, med turer på stranda, jordbærdesserter i hagen og kanskje en og annen telttur til Varnestangen.
Tips for sommer’n:
- Pass på å vanne når du har mulighet. Denne utrolige tørken tærer på plantene, selv de som er store og etablerte. Spesielt busker med grunt rotsystem bør få litt vann. Nyplantinger må absolutt ikke tørke ut. Kjenn etter ved rotklumpen om det er vått eller tørt før du vanner.
- Sommerblomster trenger ekstra godt med gjødsel for å blomstre rikt. Gi litt ved hver vanning dersom du ikke har gått for løsningen med langtidsgjødsel. Knip også over avblomstrede blomster, da belønnes du med et rikere flor, hele sommeren igjennom.
- Kjøkkenhagen trenger også jevn tilførsel av næring. Om det er pallekarmer eller krukker med krydderurter, gi jevn tilgang av gjødsel gjennom sommeren (men ikke like mye som til sommerblomstene).
- Det er sjelden vare med varme kvelder allerede fra mai måned. Selv om vi løper rundt med vannslangen i hånda fra morgen til kveld, er det veldig viktig å senke pulsen også. Sett deg ned og ta inn lukter og lyder fra sommeren. Etter en ekstrem vinter gjør det kropp og sjel godt med en lang sommer.
Oi, som det er blitt høst. I skrivende stund pisker regnet mot vinduene og vinden rusker i trærne på utsiden. Sommerens intense hete er forvandlet til et vagt minne, var det virkelig så mye sol og så lite regn? Svarene finner jeg tydelig i min egen hage. Visst er det deilig med masse sol og varme når det er sommer, men som hageeier, gartner og planteentusiast var det skvær umulig kun å juble over manglende nedbør som førte med seg en stadig økende tørke. Jeg har vannet fra morgen til kveld i hagesenteret, min egen hage måtte derimot klare seg (nesten) selv. Jeg bor på et område med jord som holder særdeles godt på fuktigheten, i sommer har det vært en velsignelse. Nå som høstregnet setter inn byr denne jorden på andre utfordringer. Plantevalg i bed og hage er i stor grad styrt av denne jordtypen hos meg. Mange stauder og en del busker og trær er ikke videre glad i vinterfukt og ønsker å stå et sted der røttene ikke er våte gjennom den kaldeste tida. Jeg har prøvd å trosse jordtypen et par ganger, men enkelte planter har jeg rett og slett gitt opp – de trives ikke i min hage og avgår med døden i løpet av vinteren. Enkelte tiltak kan gjøres, som å blande inn torv og fin grus i jorda for å endre struktur og slippe til mere luft, men med hånda på hjerte er jeg flinkere til å utføre slike tiltak i andres hager enn i min egen. Litt sånn «skomakerens barn» der altså. Heldigvis finnes et rikt utvalg av planter som trives godt på litt tung jord med jevn fukt, så jeg lider ingen nød av min egen latskap. I staudebedet er det ganske tydelig å se at jeg ikke har vært tilstede i sommer, ugresset er i ferd med å etablere seg litt for godt. Det er på høy tid å brette opp ermene og skride til verks. Jeg tar jobben samtidig som jeg setter neste års vårlige glede i bakken, nemlig tulipan- og krokusløk, samt noen pinseliljer og kirgisløk (den som blomstrer på sommeren med store, kulerunde lilla blomster). I år som så mange år før har jeg gått litt «amokk», først på løkmarked i Amsterdam, så i hagesenteret hjemme. Det krever litt jobb nå på høsten, men det er en fryd på våren, når små blomsterhoder titter frem i takt med at snøen smelter. En løkkurv er kjekt å bruke dersom du ønsker å benytte den samme løken flere år på rad. Kurven graves ned nå på høsten og tas opp etter at blomstringen er ferdig neste år. Sett den da kaldt, tørt og mørkt frem til høsten kommer og det er på tide å sette den ned igjen. Samtidig som jeg setter løk gjødsler jeg med benmel. Benmel er langtidsvirkende og rik på fosfor som fremmer blomsterdannelse, fruktsetting og rotdannelse. Ønsker du å sette blomsterløk, men er plaget av rådyr som herjer i hagen? Her er noen «sikre» løk å sette i høst (ingen ting er sikkert, er rådyrene sultne nok, spiser de hva som helst):
Tips til september
- Narsisser, som pinse- og påskeliljer
- Prydløk, kirgisløk, allium, rutelilje, keiserkrone og andre fritillaria
- Svibler (jo mer duft jo mer mislikt)
- Liljekonvall
- Klosterklokke
- Snøklokke
Tips til september
- Sett opp plenklipperen noen hakk og klipp over plenen en siste gang. Husk å spyle under før den settes vekk for sesongen. Er knivene sløve, kan det være lurt å slipe dem opp nå, så er de klare til neste vår.
- Har du ekstra epler og pærer i hagen? Kontakt Horten fruktdugnad, så kommer de og plukker hos deg. Frukten blir til lokal eplemost, pæremost, saft og syltetøy.
- Bytt ut slitne sommerblomster med prydgress, lyng og alpefioler. Alpefioler får jeg ikke skrytt nok av, prøv dem så skjønner du hvorfor.
OKTOBER
Lysende gult, flammende rødt, purpur, oransje og rosa. Oktober byr på de vakreste høstfarger, og jeg ser meg ikke lei. Jeg blir så fascinert av fargespillet i hver enkelt plante og hvert enkelt blad. For ikke å snakke om å bevege seg inn i en gylden skog, jeg kan ikke annet enn å bli fargepåvirket og smile. Mange som kommer i hagesenteret er opptatt av blomstring på busker, trær og stauder. Blomstrer de lenge og hvilken farge har blomsten? Jeg forstår det godt, men mange undervurderer høstfargenes betydning. For på denne tiden av året er det ikke mye som blomstrer, noe som gir høstfargene liten konkurranse. Og en hel busk, staude eller et tre dekket av fargesprakende løv gir selv den vakrest blomstrende busk god konkurranse. Litt spennende er det også at fargene delvis er styrt av temperatur, hvilket gjør at man ikke vet hva man får høsten er over oss. Dette er selvfølgelig kun en delvis sannhet, for noen vekster vet vi alltid vil ikle seg ildrøde blader, som villvin og vingebeinved, eller spireaen ‘Tor’ som alltid skifter farge fra grønn til blålilla, rødt og oransje. Ja, og busken trollhassel tar alltid på seg nydelige blader i oransje og rødt. Trollhassel er for øvrig en undervurdert busk, der den står ganske anonym i hagesenteret gjennom sesongen. Som nevnt er den verd å plante ene og alene for flotte høstfargen, men det er tidlig, tidlig vår trollhasselen er morsom ha i hagen. På denne tiden, når verden er gråbrun, før busker og trær har kledd seg i grønt, ja, på denne tiden dukker de små blomstene på trollhasselen opp. Som små klynger av frynser i gult, rødt eller oransje blomstrer trollhassel på bar kvist når de vekkes opp av vinterhvilen, gjerne i mars engang. Planter du en virginiahassel kan du være så heldig å ha blomstring fra oktober til april. Selv så jeg en stor busk i full blomst i botanisk hage i begynnelsen av måneden. Et flott skue for oss som kan la oss bergta av små, rare blomster. Er du i stuss nå, og lurer på når jeg skal nevne noe om de vridde greinene, for det er de du har lagt merke til? Trollhassel er ikke det samme som vrihassel. Vrihassel er hasselen med vridde greiner, den er i en helt annen slekt, men blir ofte omtalt med feil navn. Det er akkurat på grunn av slik forvirring rundt navn, gjerne med lokale varianter, at vi gartnere er glad vi har pugget vår latin.
Men utenom å la meg bergta av nydelige høstfarger, er det annet å finne på i hagen også. Vi har høstet inn de siste gulrøttene i kjøkkenhagen og gjør nå de siste pallekarmene klare for vinteren, fyller opp med bokashi og jord. I hagens bed er det fortsatt litt lukearbeid som står igjen, forhåpentligvis rekker jeg også å kante dem. Nå vil ikke gresset rekke å gro tilbake inn i bedet, derfor er jeg spart denne jobben på våren dersom jeg gjør den nå. Våren er for meg så hektisk at egen hage blir neglisjert – i alle fall slike oppgaver! Vi tok en liten sjau for noen uker siden, lille gartner’n og jeg, der vi satt blomsterløk og ryddet inn hageredskap og leker. Han synes det er veldig gøy å få være med, spesielt på alt som ikke heter rydding. Å sette løk er en super jobb for ivrige små barnehender, så får man tåle at noen kommer opp-ned eller sideveis, de fleste spirer likevel.
Tips til oktober:
Lysende gult, flammende rødt, purpur, oransje og rosa. Oktober byr på de vakreste høstfarger, og jeg ser meg ikke lei. Jeg blir så fascinert av fargespillet i hver enkelt plante og hvert enkelt blad. For ikke å snakke om å bevege seg inn i en gylden skog, jeg kan ikke annet enn å bli fargepåvirket og smile. Mange som kommer i hagesenteret er opptatt av blomstring på busker, trær og stauder. Blomstrer de lenge og hvilken farge har blomsten? Jeg forstår det godt, men mange undervurderer høstfargenes betydning. For på denne tiden av året er det ikke mye som blomstrer, noe som gir høstfargene liten konkurranse. Og en hel busk, staude eller et tre dekket av fargesprakende løv gir selv den vakrest blomstrende busk god konkurranse. Litt spennende er det også at fargene delvis er styrt av temperatur, hvilket gjør at man ikke vet hva man får høsten er over oss. Dette er selvfølgelig kun en delvis sannhet, for noen vekster vet vi alltid vil ikle seg ildrøde blader, som villvin og vingebeinved, eller spireaen ‘Tor’ som alltid skifter farge fra grønn til blålilla, rødt og oransje. Ja, og busken trollhassel tar alltid på seg nydelige blader i oransje og rødt. Trollhassel er for øvrig en undervurdert busk, der den står ganske anonym i hagesenteret gjennom sesongen. Som nevnt er den verd å plante ene og alene for flotte høstfargen, men det er tidlig, tidlig vår trollhasselen er morsom ha i hagen. På denne tiden, når verden er gråbrun, før busker og trær har kledd seg i grønt, ja, på denne tiden dukker de små blomstene på trollhasselen opp. Som små klynger av frynser i gult, rødt eller oransje blomstrer trollhassel på bar kvist når de vekkes opp av vinterhvilen, gjerne i mars engang. Planter du en virginiahassel kan du være så heldig å ha blomstring fra oktober til april. Selv så jeg en stor busk i full blomst i botanisk hage i begynnelsen av måneden. Et flott skue for oss som kan la oss bergta av små, rare blomster. Er du i stuss nå, og lurer på når jeg skal nevne noe om de vridde greinene, for det er de du har lagt merke til? Trollhassel er ikke det samme som vrihassel. Vrihassel er hasselen med vridde greiner, den er i en helt annen slekt, men blir ofte omtalt med feil navn. Det er akkurat på grunn av slik forvirring rundt navn, gjerne med lokale varianter, at vi gartnere er glad vi har pugget vår latin.
Men utenom å la meg bergta av nydelige høstfarger, er det annet å finne på i hagen også. Vi har høstet inn de siste gulrøttene i kjøkkenhagen og gjør nå de siste pallekarmene klare for vinteren, fyller opp med bokashi og jord. I hagens bed er det fortsatt litt lukearbeid som står igjen, forhåpentligvis rekker jeg også å kante dem. Nå vil ikke gresset rekke å gro tilbake inn i bedet, derfor er jeg spart denne jobben på våren dersom jeg gjør den nå. Våren er for meg så hektisk at egen hage blir neglisjert – i alle fall slike oppgaver! Vi tok en liten sjau for noen uker siden, lille gartner’n og jeg, der vi satt blomsterløk og ryddet inn hageredskap og leker. Han synes det er veldig gøy å få være med, spesielt på alt som ikke heter rydding. Å sette løk er en super jobb for ivrige små barnehender, så får man tåle at noen kommer opp-ned eller sideveis, de fleste spirer likevel.
Tips til oktober:
- Ta en runde i hagen og samle sammen vanningsutstyr og hageredskap. Plutselig er de frosset fast til bakken og blir værende under snøen gjennom vinteren (snakker av erfaring).
- Det er ikke for seint å sette blomsterløk i hagen, nå kan hende du finner løk på tilbud i en rekke hagesenter og utsalgsteder.
- Ikke klipp ned stauder og prydgress, hvis du klarer å la det stå. Spesielt viktig er det for prydgress. Dersom du klipper det ned på høst, er det stor fare for skade av vann som kommer inn i de hule stenglene og gir frost- og råteskader.
- Er du glad i å lage vinter- og juledekorasjoner? Ta turen ut og samle inn vakre aks og frøstander, det er fortsatt mye fint å finne.
NOVEMBER
Vinteren kryper nærmere og nærmere, men fortsatt nyter vi slutten av en forholdsvis lang og varm høst. En forlenget hagesesong er velkommen hos mange. Så lenge telen ikke har satt inn har det vært mulig å gjøre litt bonushagearbeid, som å sette (enda litt mer) høstløk for eksempel. Høstløken er gjerne på tilbud på tampen av sesongen, og du kan få mye løk for pengene. Har du ikke hage, eller er bedet fylt opp? Da kan løken settes i krukker. Fyll med jord og sett løk i flere etasjer, da får du en blomstrende krukke som varer i lang tid utover våren. Tulipanløk kan også settes opp-ned, da tar det noe lenger tid før spirene dukker opp av jorden, og på denne måten kan blomstringsperioden forlenges. Løken vi setter om høsten trenger en kuldeperiode for å blomstre, la derfor krukken stå ute, eller i garasjen. Ute er det viktig at jorden ikke fylles av vann slik at løken råtner eller krukken sprekker. Dette unngår du ved å trekke over en pose eller sette krukken under takutspringet.
Har du virkelig ånden over deg, er høsten en fin tid for å utforme og bygge opp nye bed. Jeg bruker gjerne en snor på bakken som jeg flytter rundt til jeg finner ut hvordan bedet skal utformes. Deretter benytter jeg en kantstikker til å stikke opp kanten. Den jeg har er såpass skarp at jeg bruker den til å skrelle av topplaget med gress også. Hos meg er jorden så tung og leirete at jeg foretrekker å blande inn jord med høyt torvinnhold. Dette er nødvendig for å få god struktur og luft i jorda. Har jeg mulighet, blander jeg inn bokashikompost også. Har du egen kompostjord, er dette perfekt å blande inn, både for struktur, næring og jordliv. Å lage et bed med overhøyde (at bedet er høyere enn bakken) kan ha flere fordeler. Jorden i høybedet varmes raskere opp om våren enn jorden i bakken slik at veksten kommer tidligere i gang. Er bedet i et område som er utsatt for mye vinterfukt, vil et opphøyet bed virke drenerende for planterøtter, og ikke minst vil det være med på å skape rom i hagen. Hvor høyt over bakken bedet skal være er en smakssak, det samme er hva du ønsker som kanting. Det er mange ulike løsninger å velge mellom. Noen foretrekker torvblokker eller naturstein, mens andre liker kantbånd i plast, metall eller treverk.
Hva bedet skal fylles med avhenger av ytre faktorer som sol/skygge, klimasone (Horten er nesten som Syden, H2) og jordens pH. Når du har registret disse forholdene, er det bare å bruke den kommende vinteren til å meske seg med inspirerende magasiner og frøkataloger. Instagram og Pinterest er nettsider med et uendelig hav av inspirerende bilder. Her kan timene fly!
Tips til november:
Vinteren kryper nærmere og nærmere, men fortsatt nyter vi slutten av en forholdsvis lang og varm høst. En forlenget hagesesong er velkommen hos mange. Så lenge telen ikke har satt inn har det vært mulig å gjøre litt bonushagearbeid, som å sette (enda litt mer) høstløk for eksempel. Høstløken er gjerne på tilbud på tampen av sesongen, og du kan få mye løk for pengene. Har du ikke hage, eller er bedet fylt opp? Da kan løken settes i krukker. Fyll med jord og sett løk i flere etasjer, da får du en blomstrende krukke som varer i lang tid utover våren. Tulipanløk kan også settes opp-ned, da tar det noe lenger tid før spirene dukker opp av jorden, og på denne måten kan blomstringsperioden forlenges. Løken vi setter om høsten trenger en kuldeperiode for å blomstre, la derfor krukken stå ute, eller i garasjen. Ute er det viktig at jorden ikke fylles av vann slik at løken råtner eller krukken sprekker. Dette unngår du ved å trekke over en pose eller sette krukken under takutspringet.
Har du virkelig ånden over deg, er høsten en fin tid for å utforme og bygge opp nye bed. Jeg bruker gjerne en snor på bakken som jeg flytter rundt til jeg finner ut hvordan bedet skal utformes. Deretter benytter jeg en kantstikker til å stikke opp kanten. Den jeg har er såpass skarp at jeg bruker den til å skrelle av topplaget med gress også. Hos meg er jorden så tung og leirete at jeg foretrekker å blande inn jord med høyt torvinnhold. Dette er nødvendig for å få god struktur og luft i jorda. Har jeg mulighet, blander jeg inn bokashikompost også. Har du egen kompostjord, er dette perfekt å blande inn, både for struktur, næring og jordliv. Å lage et bed med overhøyde (at bedet er høyere enn bakken) kan ha flere fordeler. Jorden i høybedet varmes raskere opp om våren enn jorden i bakken slik at veksten kommer tidligere i gang. Er bedet i et område som er utsatt for mye vinterfukt, vil et opphøyet bed virke drenerende for planterøtter, og ikke minst vil det være med på å skape rom i hagen. Hvor høyt over bakken bedet skal være er en smakssak, det samme er hva du ønsker som kanting. Det er mange ulike løsninger å velge mellom. Noen foretrekker torvblokker eller naturstein, mens andre liker kantbånd i plast, metall eller treverk.
Hva bedet skal fylles med avhenger av ytre faktorer som sol/skygge, klimasone (Horten er nesten som Syden, H2) og jordens pH. Når du har registret disse forholdene, er det bare å bruke den kommende vinteren til å meske seg med inspirerende magasiner og frøkataloger. Instagram og Pinterest er nettsider med et uendelig hav av inspirerende bilder. Her kan timene fly!
Tips til november:
- Oliventrærne bør komme inn nå om de fortsatt står ute. De tåler kuldegrader, men ikke over lang tid. I stuen vil de trenge forholdsvis mye vann og lys, samtidig som en dusjflaske med vann kan være nødvendig for å holde luftfuktigheten rundt planten høy nok gjennom vinterens tørre måneder. Selv foretrekker jeg et kaldt rom, rundt 10 grader er passende.
- Ta med barn eller barnebarn ut på jakt etter dekorative kvister, nøtter og tørre frøstander. Dette kan få nytt liv i dekorasjoner og kranser. Gjenbruk og friskluft er godt for både kropp og sjel!
- Det kan være lurt å dekke til planter som er utsatt for frostskader eller sultne rådyr. Bruk planteposer eller striesekk som bindes godt rundt plantene.
DESEMBER
Desember folkens! Hva skjedde med 2018? Året sprang forbi i galopp, uten at jeg rakk å henge med. I hagen og i hagesenteret har vi hatt en sesong utenom det vanlige. Snøen som bare lå og lå og lå, som vi til slutt måtte spa vekk med traktor og håndkraft. De to minuttene med vår før sommeren satte inn i begynnelsen av mai. Og sommeren den bare varte og varte og varte og varte. Nå er varmen glemt, men tørken sitter fortsatt i ryggraden hos meg. Timene med endeløs vanning og frykten for å gå tom for vann glemmes ikke med det første. Så gikk deilige sommerkvelder over i en høst hvor trær og busker kledde seg i nydelige farger i gull og rødt. Og så til slutt en ny vinter som vi ennå ikke vet hvordan vil bli.
Desember er for meg en hyggelig, men også litt vemodig måned. Ikke alle renner over av julelykke, mens andre ikke kan få nok av denne tiden med juleblomster, nisser, lys og pepperkaker. Det skal være plass til oss alle, og kanskje kan vi strekke ut en hånd til dem som trenger litt hjelp. Her i huset senker vi tempoet, lille gartner’n og jeg. Pakkekalender har vi aldri hatt, vi gjør heller små hyggelige ting sammen i adventstiden. I år skal vi for eksempel pynte en dørkrans med ting vi samlet i skog og hage i høst. Kongler, nøtter og noen dekorative frøstander skal festes på granbar og kvister. Stoltheten til en syvåring som lager egen førjulspynt er, svulstig nok, en gave i seg selv.
I hagen min på Nykirke ligger snøen som et teppe og skjuler det jeg ikke rakk å gjøre. Jeg tar det til vår’n, tenker jeg, (selv om jeg vet at våren er en så hektisk tid at det fort blir sommer før jeg rekker å sette i gang) og legger fokuset mitt på å pynte litt ved inngangspartiet i stedet. På markedet er det ulike bartrær å få kjøpt som i større eller mindre grad egner seg som pynt ved inngangspartiet. Jeg vet at sedertrær og sypresser er manges favoritt, men vær sikker på at trærne er herdet før de står ute natten igjennom. Planter som kommer rett fra et oppvarmet hagesenter, bør bæres inn et par kvelder, slik at de gradvis kan vende seg til desembers kuldegrader.
Inne i stua er det juleblomstene som regjerer denne måneden. Her er tipsene til hvordan de stelles:
Jeg ønsker alle en fin adventstid og en fredfull jul!
Desember folkens! Hva skjedde med 2018? Året sprang forbi i galopp, uten at jeg rakk å henge med. I hagen og i hagesenteret har vi hatt en sesong utenom det vanlige. Snøen som bare lå og lå og lå, som vi til slutt måtte spa vekk med traktor og håndkraft. De to minuttene med vår før sommeren satte inn i begynnelsen av mai. Og sommeren den bare varte og varte og varte og varte. Nå er varmen glemt, men tørken sitter fortsatt i ryggraden hos meg. Timene med endeløs vanning og frykten for å gå tom for vann glemmes ikke med det første. Så gikk deilige sommerkvelder over i en høst hvor trær og busker kledde seg i nydelige farger i gull og rødt. Og så til slutt en ny vinter som vi ennå ikke vet hvordan vil bli.
Desember er for meg en hyggelig, men også litt vemodig måned. Ikke alle renner over av julelykke, mens andre ikke kan få nok av denne tiden med juleblomster, nisser, lys og pepperkaker. Det skal være plass til oss alle, og kanskje kan vi strekke ut en hånd til dem som trenger litt hjelp. Her i huset senker vi tempoet, lille gartner’n og jeg. Pakkekalender har vi aldri hatt, vi gjør heller små hyggelige ting sammen i adventstiden. I år skal vi for eksempel pynte en dørkrans med ting vi samlet i skog og hage i høst. Kongler, nøtter og noen dekorative frøstander skal festes på granbar og kvister. Stoltheten til en syvåring som lager egen førjulspynt er, svulstig nok, en gave i seg selv.
I hagen min på Nykirke ligger snøen som et teppe og skjuler det jeg ikke rakk å gjøre. Jeg tar det til vår’n, tenker jeg, (selv om jeg vet at våren er en så hektisk tid at det fort blir sommer før jeg rekker å sette i gang) og legger fokuset mitt på å pynte litt ved inngangspartiet i stedet. På markedet er det ulike bartrær å få kjøpt som i større eller mindre grad egner seg som pynt ved inngangspartiet. Jeg vet at sedertrær og sypresser er manges favoritt, men vær sikker på at trærne er herdet før de står ute natten igjennom. Planter som kommer rett fra et oppvarmet hagesenter, bør bæres inn et par kvelder, slik at de gradvis kan vende seg til desembers kuldegrader.
Inne i stua er det juleblomstene som regjerer denne måneden. Her er tipsene til hvordan de stelles:
- Asalea (min favoritt) er "drankeren" blant juleblomstene. Jeg har en rutine hvor jeg fyller en bøtte med vann hver tredje dag, så tar jeg runden i stua og dypper alle pottene ned i bøtta til det slutter å boble. Med nok vann og lys holder asalea blomstene lenge.
- Julestjerner bør tørke opp (men ikke tørke inn) mellom hver vanning. Den trives i et lyst vindu, uten direkte sol. Kald trekk kan bety den visse død, husk alltid å skjerme plantene hvis du skal lufte der de står.
- Juleroser har begynt å få et godt grep om juleblomstmarkedet. Dette er egentlig en staude som liker seg best mellom 2-15 grader. For å lykkes med julerose inne, må den få en plassering nær vindu, og den bør settes kjølig om natten. Dette er en plante som sier ifra når den er tørst, med lett bøyde blomsterhoder ber den om litt vann på skåla.
- Julegleden er nesten helt forsvunnet som juleblomst, men noen sverger til denne begoniaen fortsatt. Den liker seg best rundt 18-20 grader i et lyst vindu, og trenger vann jevnt og trutt.
- Amaryllis liker seg best i et rom med rundt 20 grader, da drives den greit frem på et par uker. Ikke gi noe særlig vann før knoppen er godt utviklet. Snu på potten hvis stengelen strekker seg mot lyset. Når blomsten er sprunget ut, vannes jorden regelmessig.
Jeg ønsker alle en fin adventstid og en fredfull jul!