JANUAR
Ja, da er vi her igjen – tilbake ved start. Selv om januar er en lang, mørk og tidvis ganske kald måned, liker jeg den ganske godt. For det er noe forløsende over å ha blanke ark å starte med, synes jeg. Nå var 2018 et nokså hardt gartner-år med sin lange vinter og tørre sommer, derfor gleder jeg meg kanskje litt ekstra over ny start i år. Jeg ser frem til å hilse de første snøklokker velkommen, til å se skogen grønnes, til rododendronblomstring, plenklipp, solmodne jordbær, ja til og med luking i staudebedet ser jeg frem til. Men først skal vinteren nytes med de hageaktiviteter som tillates. Det er ikke så mye vi kan gjøre ute i hagen akkurat nå i januar, men inne kan vi begynne å forberede det som skal skje ute litt senere. Frem med tegneblokk og papir, og drodle i vei nye ideer. I skrivende stund er det ikke mer snø her på Nykirke enn at det enkelt kan tas mål og bilder i hagen. I Horten og Åsgårdstrand er det nesten sydenstemning enkelte steder med bare gressbakker, så der er i alle fall ikke nevnte gjøremål noe problem. Mål og bilder er kjekt å ha dersom det skal planlegges detaljerte bed, oppføring av drivhus eller anlegg av ny sitteplass. Og tro meg, bilder får du aldri nok av – du tror kanskje du husker hvordan hagen ser ut, men hvis snøen legger seg med en meters dybde, er det plutselig ikke så lett å huske detaljene ute likevel (har prøvd, og feilet).
Ta gjerne barn med på planleggingen. Her er det naturlig nok kjøkkenhagens innhold som fenger lillegartner’n mest, samt hans egne små bed. Det er moro å se at interessen har vokst i takt med alderen, og jeg nyter det så lenge jeg kan for jeg tror ikke det varer evig. Men enn så lenge synes han det er moro å være med å planlegge hva vi skal ha å spise rett fra hagen til sommeren.
Lengter du etter jord under neglene allerede nå, er det mulig å så planter som har lang utviklingstid. Har du tilleggsbelysning, utvides mulighetene for hva du kan så ytterligere. Planter kan ha ulike behov for temperatur ved spiring og tiden rett etter. Det er derfor lurt å ta en titt på informasjonen bak på frøpakkene før du tar helt av i frøhylla. De fleste planter tåler litt lavere temperatur etter spiring, et sted mellom 15-20 grader er optimalt for mange. Jo kjøligere det er jo mindre lys trenger plantene, og vannbehovet reduseres også. Et kjølig rom i kjelleren eller et ekstra soverom er ypperlig barnehageplass for småplanter. Du trenger kun et bord med overbelysning. En vanlig lysarmatur gjør susen, men den bør henge forholdsvis nær plantene.
Tips til januar:
Ja, da er vi her igjen – tilbake ved start. Selv om januar er en lang, mørk og tidvis ganske kald måned, liker jeg den ganske godt. For det er noe forløsende over å ha blanke ark å starte med, synes jeg. Nå var 2018 et nokså hardt gartner-år med sin lange vinter og tørre sommer, derfor gleder jeg meg kanskje litt ekstra over ny start i år. Jeg ser frem til å hilse de første snøklokker velkommen, til å se skogen grønnes, til rododendronblomstring, plenklipp, solmodne jordbær, ja til og med luking i staudebedet ser jeg frem til. Men først skal vinteren nytes med de hageaktiviteter som tillates. Det er ikke så mye vi kan gjøre ute i hagen akkurat nå i januar, men inne kan vi begynne å forberede det som skal skje ute litt senere. Frem med tegneblokk og papir, og drodle i vei nye ideer. I skrivende stund er det ikke mer snø her på Nykirke enn at det enkelt kan tas mål og bilder i hagen. I Horten og Åsgårdstrand er det nesten sydenstemning enkelte steder med bare gressbakker, så der er i alle fall ikke nevnte gjøremål noe problem. Mål og bilder er kjekt å ha dersom det skal planlegges detaljerte bed, oppføring av drivhus eller anlegg av ny sitteplass. Og tro meg, bilder får du aldri nok av – du tror kanskje du husker hvordan hagen ser ut, men hvis snøen legger seg med en meters dybde, er det plutselig ikke så lett å huske detaljene ute likevel (har prøvd, og feilet).
Ta gjerne barn med på planleggingen. Her er det naturlig nok kjøkkenhagens innhold som fenger lillegartner’n mest, samt hans egne små bed. Det er moro å se at interessen har vokst i takt med alderen, og jeg nyter det så lenge jeg kan for jeg tror ikke det varer evig. Men enn så lenge synes han det er moro å være med å planlegge hva vi skal ha å spise rett fra hagen til sommeren.
Lengter du etter jord under neglene allerede nå, er det mulig å så planter som har lang utviklingstid. Har du tilleggsbelysning, utvides mulighetene for hva du kan så ytterligere. Planter kan ha ulike behov for temperatur ved spiring og tiden rett etter. Det er derfor lurt å ta en titt på informasjonen bak på frøpakkene før du tar helt av i frøhylla. De fleste planter tåler litt lavere temperatur etter spiring, et sted mellom 15-20 grader er optimalt for mange. Jo kjøligere det er jo mindre lys trenger plantene, og vannbehovet reduseres også. Et kjølig rom i kjelleren eller et ekstra soverom er ypperlig barnehageplass for småplanter. Du trenger kun et bord med overbelysning. En vanlig lysarmatur gjør susen, men den bør henge forholdsvis nær plantene.
Tips til januar:
- Tid for å ta farger inn i stua! Nå er det høysesong for primula i blomsterbutikkene. Nydelige blomster i alle mulig farger og -kombinasjoner. Jeg elsker primula og har alltid plass til en liten gruppe av disse gledessprederne. Primula liker jevn fukt, men allikevel ikke for mye vann, aller helst vannes de på skåla. Sett plantene kjølig etter blomstring og gi dem en liten skvett vann et par ganger i uka. I april/mai kan du plante dem ut i staudebedet.
- Gjennom sesongen får jeg alltid noen spørsmål om poding av frukttrær. Ønsker du å prøve deg på dette, er januar tiden for å høste podekvister. Blyanttykke kvister uten blomsteranlegg fra siste års vekst klippes av treet du vil pode. Kvistene rulles inn i fuktig tørkepapir før du pakker dem i lufttette plastposer som legges i kjøleskapet. Husk å merke posene med navn dersom du tar podekvister fra ulike trær. Det er (dessverre) ikke mulig å pode eple på plomme, eller pære på morell – trærne må være i familie. Selve podingen skjer først når trærne er ute av vinterhvilen.
- Januar er høysesong for brune bladspisser på inneplanter for vinterens inneluft er gjerne for tørr for mange planter. Bruk en liten dusjflaske og spray luften rundt plantene jevnlig. Ta også en titt etter lus og annet utøy. Selv putter jeg alle planter i dusjen og spyler dem med lunkent vann en gang i måneden gjennom vinteren. Da forsvinner eventuelle lus ned i sluket sammen med det lille grå støvbelegget.
MARS
Min morfar var opptatt av været. Hver dag noterte han nitidig ned opplysninger om temperatur og nedbør målt i millimeter, enten i form av regn eller snø. Og ved hver månedslutt sendte han sine rapporter til Gjengangeren som på denne måten kunne opplyse sine lesere om hvorvidt siste måned var like varm eller kald som vi husket den, ja, og hvordan den var sammenliknet med året før. Etter at morfar gikk bort for noen år tilbake, er det ingen som har tatt opp arven hans. Vel, jeg har foreldre som gjør små notater i store dagbøker, men ingen av dem rapporterer til avisa, med sammenlikninger fra i fjor, eller hvordan var det nå på 80-tallet? Selv er min egen hukommelse skuffende dårlig når det kommer til et værminne jeg kan stole på, men en ting er jeg sikker på at jeg vet, vinteren i år ser ut til å bli betraktelig kortere enn i fjor. Februar begynte, etter hva jeg husker, med det ene snøfallet etter det andre, før den forsvant inn i en tåkesky. Så ble februar rammet av influensa og da den kom seg igjen var det nesten mars, og snøklokker og krokus hadde dukket opp på små flekker der snøen var smeltet. Ja, og nå er vi i gang med mars dere. Årets første vårmåned! Det er ubeskrivelig godt å se hvordan snøen krymper til en liten ynkelig haug i skyggen. Og ja, jeg vet så altfor godt at det kan komme (overraskende) mengder med snø både i mars og april, men la oss nyte deilige vårdager når vi kan. I hagesenteret er vi nå i gang med produksjonen av sommerblomster. Potter fylles med jord og frø, eller småplanter. Om noen få uker står det blomstrende fioler tett i tett, og snart etter det vil den ene sommerblomsten etter den andre vise seg fra sin vakreste side.
Det kribler i fingrene etter å begynne med hagearbeid, men fortsatt er det litt tidlig. Har du løvfellende hekk eller frukttrær, kan disse beskjæres nå. Mange busker kan også trimmes, men pass på at du ikke skjærer bort blomsteranlegg. Det er ikke alltid så lett å vite når blomsterknoppene dannes, men holder du saksa unna vårblomstrende busker, er du ganske sikker. Hagehortensia er en busk du ikke må klippe nå. Denne lager blomsterknoppene sine om høsten, hvilket betyr at skal du beskjære hagehortensia, må du gjøre det rett etter blomstring, altså sensommer/tidlig høst.
Har du staudebed i solhellinga er nok snøen smeltet bort nå. Da er det lett å falle for fristelsen og begynne å rote i jorda, men jeg anbefaler deg på det varmeste å vente. La småspirene bruke den tida de trenger for å dukke opp av jorda, ikke hjelp dem frem ved å børste vekk jord rundt knoppene. Fortsatt kan nettene droppe langt ned i minusgrader, og der snødekket er borte har plantene en klar fordel av løv, bar eller annet dekke på jorda. Det er bare å holde ut, det er ikke lenge før vi kan sette i gang for fullt!
Tips til mars:
Min morfar var opptatt av været. Hver dag noterte han nitidig ned opplysninger om temperatur og nedbør målt i millimeter, enten i form av regn eller snø. Og ved hver månedslutt sendte han sine rapporter til Gjengangeren som på denne måten kunne opplyse sine lesere om hvorvidt siste måned var like varm eller kald som vi husket den, ja, og hvordan den var sammenliknet med året før. Etter at morfar gikk bort for noen år tilbake, er det ingen som har tatt opp arven hans. Vel, jeg har foreldre som gjør små notater i store dagbøker, men ingen av dem rapporterer til avisa, med sammenlikninger fra i fjor, eller hvordan var det nå på 80-tallet? Selv er min egen hukommelse skuffende dårlig når det kommer til et værminne jeg kan stole på, men en ting er jeg sikker på at jeg vet, vinteren i år ser ut til å bli betraktelig kortere enn i fjor. Februar begynte, etter hva jeg husker, med det ene snøfallet etter det andre, før den forsvant inn i en tåkesky. Så ble februar rammet av influensa og da den kom seg igjen var det nesten mars, og snøklokker og krokus hadde dukket opp på små flekker der snøen var smeltet. Ja, og nå er vi i gang med mars dere. Årets første vårmåned! Det er ubeskrivelig godt å se hvordan snøen krymper til en liten ynkelig haug i skyggen. Og ja, jeg vet så altfor godt at det kan komme (overraskende) mengder med snø både i mars og april, men la oss nyte deilige vårdager når vi kan. I hagesenteret er vi nå i gang med produksjonen av sommerblomster. Potter fylles med jord og frø, eller småplanter. Om noen få uker står det blomstrende fioler tett i tett, og snart etter det vil den ene sommerblomsten etter den andre vise seg fra sin vakreste side.
Det kribler i fingrene etter å begynne med hagearbeid, men fortsatt er det litt tidlig. Har du løvfellende hekk eller frukttrær, kan disse beskjæres nå. Mange busker kan også trimmes, men pass på at du ikke skjærer bort blomsteranlegg. Det er ikke alltid så lett å vite når blomsterknoppene dannes, men holder du saksa unna vårblomstrende busker, er du ganske sikker. Hagehortensia er en busk du ikke må klippe nå. Denne lager blomsterknoppene sine om høsten, hvilket betyr at skal du beskjære hagehortensia, må du gjøre det rett etter blomstring, altså sensommer/tidlig høst.
Har du staudebed i solhellinga er nok snøen smeltet bort nå. Da er det lett å falle for fristelsen og begynne å rote i jorda, men jeg anbefaler deg på det varmeste å vente. La småspirene bruke den tida de trenger for å dukke opp av jorda, ikke hjelp dem frem ved å børste vekk jord rundt knoppene. Fortsatt kan nettene droppe langt ned i minusgrader, og der snødekket er borte har plantene en klar fordel av løv, bar eller annet dekke på jorda. Det er bare å holde ut, det er ikke lenge før vi kan sette i gang for fullt!
Tips til mars:
- Ta inn kvister til driving, hvis du ønsker en liten tyvstart på våren. Blomstrende kvister av gullbusk er lett å få til, men de fleste busker og trær kan drives til blomstring hvis man bare har litt tålmodighet.
- Ønsker du egenproduserte chili- og paprikaplanter, er det på tide å så dem nå. Husk at små spirer trenger lys, ha derfor klar en vinduspost eller et bord med ekstra lys over. Jo lenger ut i mars vi kommer, jo mer kan sås av sommerblomster og urter.
- Det er på tide å finne frem gjødselkanna til både inneplanter og overvintrede vekster som oliven og sitrus. Det er ikke unormalt at oliventrær kaster bladene sine, men det betyr ikke at treet er dødt av den grunn. Skrap forsiktig i barken, er kvisten grønn er det liv. Oliventrær kan faktisk komme ut nå, de tåler litt minusgrader. Sett treet i skyggen de første dagene, og har treet stått i stuetemperatur, må du ta det inn om natta den første uken.
APRIL
Jeg vet jeg skriver det hvert år, men jeg elsker våren og alt den bringer med seg. Friskt grønt løv, fuglekvitter, linerla som igjen tripper på tunet, blomstrende frukttrær og, ikke minst, et høyt tempo på jobb.
April har vært fylt av dager med sol og varme, men også en rekke kalde netter. Det er lett å la seg friste til å plante ut all verdens sommerblomster og sette ut alt av spirer som begynner å ta plass i vinduskarmen, men nattetemperaturen er fortsatt lunefull og minner oss om at det fortsatt er vår, ikke sommer.
Med varmen som har vært den siste tiden føles det som naturen eksploderer. Bjørka ble grønn nesten over natta og jeg kan nesten høre det spire og gro i staudebedene mine. I veksthuset i hagesenteret er det utrolig hvor mye som skjer med plantene i løpet av en dag eller to. Det er sånn hvert år, jeg kan ikke fatte at sommerblomstene skal rekke å bli store nok for salget i mai, og så, plutselig er de blitt kjempestore og veksthuset føles altfor lite til å romme dem alle sammen. Heldigvis er det ikke lenge før vi kan slippe dem ut, alle som en.
I hagen min har jeg rukket å ta en liten vårsjau. Løv er raket vekk fra både plen, busker og bed og jeg har begynt kampen mot ugress i staudebedene. Det er helt utrolig hvor raskt ugresset er til å titte opp av jorda! Det er lurt å ta et skikkelig tak mot ugresset nå, da er man spart mye jobb seinere, men vær sikker på at du ikke luker bort små staudeplanter som er på vei opp av jorda – det er fort gjort å ta feil. Rosene er det trygt å klippe nå. I denne varmen har vel bjørka fått velutviklede blader før dette står på trykk, for trærne fikk grønnskjær på et par dager når jeg skriver dette. Lurer du på hvorfor jeg nevner roser og bjørk i samme åndedrag? Vi bruker å si det er trygt å klippe roser når bjørka har fått «museører», altså når bladene så vidt har sprunget ut. Da er det gjerne så varmt at det ikke er fare for at rosene skal fryse tilbake etter beskjæring.
En varm og solrik vår bringer også med seg tørke. Det gir visse utfordringer både for nyplantinger, vintergrønt, gjødsling og såing av plen. Har du vintergrønt i hagen, eksempelvis rododendron, laurbærhegg, tuja og furu, er det på høy tid å gi disse vann! Alle vekster som er grønne bruker vann, og med tørr jord er det lett at det vintergrønne svis av sola, for så å tørke inn. Planter du tujahekk nå, er det veldig viktig å følge opp vanningen. Vanligvis får man litt gratis hjelp av vårregnet, men slik har det ikke vært så langt, du må alt gi alt vannet selv.
Det er på tide å gjødsel både gress, busker, trær og stauder, men gjødselen du kaster ut nå blir bare liggende oppå jorda. Der gjør den ikke mye nytte for seg. Jeg bruker hønsegjødsel på alle planter i min hage, og i bedene har jeg nå gitt litt til hver av vekstene. Jeg har moldet det lett ned i gjorda, så ligger det der klar til regnet som forhåpentligvis snart kommer. Gresset venter jeg med å gjødsle til jeg er sikker på at det skal regne i nær fremtid. Akkurat som oss trenger plenen mat for å bli sterkere, større og kan yte mer motstand mot ytre påkjenninger (som tørken vi hadde i fjor, eller mose som mer enn gjerne bytter plass med gresset). Og akkurat som oss er gresset, og andre planter, mest fornøyd dersom de får spise mer enn èn gang i løpet av sommeren – litt og ofte er lurt for plantene også.
Men dere, det er VÅR! Løp ut og nyt de blomstrende trærne i parken, hvitveisen langs kyststien og et yrende fugleliv i skogen.
Tips for april:
Jeg vet jeg skriver det hvert år, men jeg elsker våren og alt den bringer med seg. Friskt grønt løv, fuglekvitter, linerla som igjen tripper på tunet, blomstrende frukttrær og, ikke minst, et høyt tempo på jobb.
April har vært fylt av dager med sol og varme, men også en rekke kalde netter. Det er lett å la seg friste til å plante ut all verdens sommerblomster og sette ut alt av spirer som begynner å ta plass i vinduskarmen, men nattetemperaturen er fortsatt lunefull og minner oss om at det fortsatt er vår, ikke sommer.
Med varmen som har vært den siste tiden føles det som naturen eksploderer. Bjørka ble grønn nesten over natta og jeg kan nesten høre det spire og gro i staudebedene mine. I veksthuset i hagesenteret er det utrolig hvor mye som skjer med plantene i løpet av en dag eller to. Det er sånn hvert år, jeg kan ikke fatte at sommerblomstene skal rekke å bli store nok for salget i mai, og så, plutselig er de blitt kjempestore og veksthuset føles altfor lite til å romme dem alle sammen. Heldigvis er det ikke lenge før vi kan slippe dem ut, alle som en.
I hagen min har jeg rukket å ta en liten vårsjau. Løv er raket vekk fra både plen, busker og bed og jeg har begynt kampen mot ugress i staudebedene. Det er helt utrolig hvor raskt ugresset er til å titte opp av jorda! Det er lurt å ta et skikkelig tak mot ugresset nå, da er man spart mye jobb seinere, men vær sikker på at du ikke luker bort små staudeplanter som er på vei opp av jorda – det er fort gjort å ta feil. Rosene er det trygt å klippe nå. I denne varmen har vel bjørka fått velutviklede blader før dette står på trykk, for trærne fikk grønnskjær på et par dager når jeg skriver dette. Lurer du på hvorfor jeg nevner roser og bjørk i samme åndedrag? Vi bruker å si det er trygt å klippe roser når bjørka har fått «museører», altså når bladene så vidt har sprunget ut. Da er det gjerne så varmt at det ikke er fare for at rosene skal fryse tilbake etter beskjæring.
En varm og solrik vår bringer også med seg tørke. Det gir visse utfordringer både for nyplantinger, vintergrønt, gjødsling og såing av plen. Har du vintergrønt i hagen, eksempelvis rododendron, laurbærhegg, tuja og furu, er det på høy tid å gi disse vann! Alle vekster som er grønne bruker vann, og med tørr jord er det lett at det vintergrønne svis av sola, for så å tørke inn. Planter du tujahekk nå, er det veldig viktig å følge opp vanningen. Vanligvis får man litt gratis hjelp av vårregnet, men slik har det ikke vært så langt, du må alt gi alt vannet selv.
Det er på tide å gjødsel både gress, busker, trær og stauder, men gjødselen du kaster ut nå blir bare liggende oppå jorda. Der gjør den ikke mye nytte for seg. Jeg bruker hønsegjødsel på alle planter i min hage, og i bedene har jeg nå gitt litt til hver av vekstene. Jeg har moldet det lett ned i gjorda, så ligger det der klar til regnet som forhåpentligvis snart kommer. Gresset venter jeg med å gjødsle til jeg er sikker på at det skal regne i nær fremtid. Akkurat som oss trenger plenen mat for å bli sterkere, større og kan yte mer motstand mot ytre påkjenninger (som tørken vi hadde i fjor, eller mose som mer enn gjerne bytter plass med gresset). Og akkurat som oss er gresset, og andre planter, mest fornøyd dersom de får spise mer enn èn gang i løpet av sommeren – litt og ofte er lurt for plantene også.
Men dere, det er VÅR! Løp ut og nyt de blomstrende trærne i parken, hvitveisen langs kyststien og et yrende fugleliv i skogen.
Tips for april:
- Klar for blomstrende krukker? Velg blomster som tåler lave temperaturer, som diascia, fioler, stemor og surfinia.
- Alle nyplantinger er spesielt avhengig av vanning, spesielt når det er så tørt som nå. En svetteslange kan hjelpe deg med å få jobben gjort og passer på at vannet kommer akkurat der du skal. Flett den mellom plantene i en hekk, eller slyng den i staudebed, du vil ikke angre!
- Følg med på nattemperaturen før du tar ut småplanter. I kjøkkenhagen kan du hjelpe til med å bruke en veksthustopp til å sette på pallekarmen, eller dekke med fiberduk.
JUNI
For en start på hagesesongen vi har hatt i år! Aprils juksesommer ga både folk og planter sjokk da den ga plass til mai og en skikkelig kuldeoverraskelse. Fra shorts og t-skjorte tilbake til ullstillongs og ullgenser på null komma niks. Men nå har selv denne gartner-frysepinnen ryddet bort ulltøyet, og jeg har ingen planer om å finne det frem igjen på denne siden av sommeren! For nå skriver vi juni, og hele sommeren ligger foran oss. Som jeg gleder meg!
I hagen er det mange spor etter fjorårets varme sommer. Jeg har ramlet over noen eksemplarer av slyngplanten blåregn denne våren som virkelig har imponert meg. Slyngende oppover trær, bortover gjerder og langs pergola og husvegg. Så blomsterrike at det er til å miste pusten av. Også gullregn har blomstret godt i år. Jeg må si at treet som kommunens gartnere har plantet ved Hortenspiken virkelig kom til sin rett i år, en trekrone spekket av gule blomster som lyser opp mot sjøens knallblå farge i bakgrunnen. En god velkomst når du kommer til byen vår! Dette blomsterveldet kommer altså takket været sommervarmen i fjor.
På den andre siden har vi hatt mange plenjobber denne våren. Gresset led under fjorårets varme, og har flekkvis gått ut under vinteren, eller blitt invadert av ulike ugress. Har du sett hvor mye løvetann det er i år? Den er nydelig når den blomstrer, synes jeg, men det er lurt å fjerne den før den sender en million frø av gårde med vinden. Løvetann i plen må som regel fjernes manuelt med en løvetannstikke, da kan det føles litt endeløst når alt du ser er et teppe i gult. På små døde flekker i plenen bruker vi gjerne bare å rufse til med en rive, slenge på litt ny jord og så noen frø. Er store deler av plenen død og det er mange ujevnheter, legger vi et nytt lag jord over det hele før vi kalker, gjødsel og sår til med nye frø. Vanner gjør vi aldri etter at vi har sådd. Det beste, synes vi, er å la gressfrøene spire når det kommer nedbør naturlig.
På denne tiden av året jobber vi mer i andres hager enn i egen, men jeg prøver alltid å rekke to ting hos meg selv, luking og gjødsling. Planter er som oss, de må ha mat for å ha energi til å vokse, blomstre og holde sykdom på avstand. Jeg anbefaler å gjødsel lite og ofte i istedenfor mye og sjelden. Hvem liker vel å spise så stor frokost at den skal holde for resten av uka? Jeg bruker å dele opp gjødslingen slik at plantene får litt mat en gang i måneden fra slutten av april til midten av juli. I august er det gjødselstopp i hagen min, da skal plantene få tid til å avmodnes og gjøre seg klare for (brrrr) vinteren. Dette gjelder alt, bortsett fra gressplen, den kan få litt i august og september også, men en lavere dose enn om sommeren. Visste du forresten at dersom du ikke fjerner gressavklippet, kan dette regnes inn i gjødselplanen? Det er deilig å tenke på, hvis du heller vil nyte en kald drikke i skyggen fremfor å rake plenen fri for avklipp.
Og lukingen? Ja, det er en evig kamp, men så har også hagearbeid en bevist terapeutisk effekt, kanskje derfor jeg er så fornøyd med mitt valg av yrke?
Tips i juni:
2 ml grønnsåpe
3 ml rapsolje
Litt bakepulver
2 dråper zalo
For en start på hagesesongen vi har hatt i år! Aprils juksesommer ga både folk og planter sjokk da den ga plass til mai og en skikkelig kuldeoverraskelse. Fra shorts og t-skjorte tilbake til ullstillongs og ullgenser på null komma niks. Men nå har selv denne gartner-frysepinnen ryddet bort ulltøyet, og jeg har ingen planer om å finne det frem igjen på denne siden av sommeren! For nå skriver vi juni, og hele sommeren ligger foran oss. Som jeg gleder meg!
I hagen er det mange spor etter fjorårets varme sommer. Jeg har ramlet over noen eksemplarer av slyngplanten blåregn denne våren som virkelig har imponert meg. Slyngende oppover trær, bortover gjerder og langs pergola og husvegg. Så blomsterrike at det er til å miste pusten av. Også gullregn har blomstret godt i år. Jeg må si at treet som kommunens gartnere har plantet ved Hortenspiken virkelig kom til sin rett i år, en trekrone spekket av gule blomster som lyser opp mot sjøens knallblå farge i bakgrunnen. En god velkomst når du kommer til byen vår! Dette blomsterveldet kommer altså takket været sommervarmen i fjor.
På den andre siden har vi hatt mange plenjobber denne våren. Gresset led under fjorårets varme, og har flekkvis gått ut under vinteren, eller blitt invadert av ulike ugress. Har du sett hvor mye løvetann det er i år? Den er nydelig når den blomstrer, synes jeg, men det er lurt å fjerne den før den sender en million frø av gårde med vinden. Løvetann i plen må som regel fjernes manuelt med en løvetannstikke, da kan det føles litt endeløst når alt du ser er et teppe i gult. På små døde flekker i plenen bruker vi gjerne bare å rufse til med en rive, slenge på litt ny jord og så noen frø. Er store deler av plenen død og det er mange ujevnheter, legger vi et nytt lag jord over det hele før vi kalker, gjødsel og sår til med nye frø. Vanner gjør vi aldri etter at vi har sådd. Det beste, synes vi, er å la gressfrøene spire når det kommer nedbør naturlig.
På denne tiden av året jobber vi mer i andres hager enn i egen, men jeg prøver alltid å rekke to ting hos meg selv, luking og gjødsling. Planter er som oss, de må ha mat for å ha energi til å vokse, blomstre og holde sykdom på avstand. Jeg anbefaler å gjødsel lite og ofte i istedenfor mye og sjelden. Hvem liker vel å spise så stor frokost at den skal holde for resten av uka? Jeg bruker å dele opp gjødslingen slik at plantene får litt mat en gang i måneden fra slutten av april til midten av juli. I august er det gjødselstopp i hagen min, da skal plantene få tid til å avmodnes og gjøre seg klare for (brrrr) vinteren. Dette gjelder alt, bortsett fra gressplen, den kan få litt i august og september også, men en lavere dose enn om sommeren. Visste du forresten at dersom du ikke fjerner gressavklippet, kan dette regnes inn i gjødselplanen? Det er deilig å tenke på, hvis du heller vil nyte en kald drikke i skyggen fremfor å rake plenen fri for avklipp.
Og lukingen? Ja, det er en evig kamp, men så har også hagearbeid en bevist terapeutisk effekt, kanskje derfor jeg er så fornøyd med mitt valg av yrke?
Tips i juni:
- Busker som er blomstret ferdig kan nå beskjæres, om du ønsker det.
- Sett deg ut med en kaffekopp en stille solfylt morgen og knip over sommerblomstene. De takker deg med et rikere blomsterflor sommeren igjennom.
- Oppdager du lus og utøy tidlig, er de lettere å bekjempe. Det holder å spyle med rent vann dersom du er tidlig ute, eller lag en blanding av vann, grønnsåpe, rapsolje og bakepulver på en sprayflaske, dette er en oppskrift jeg gjerne anbefaler:
2 ml grønnsåpe
3 ml rapsolje
Litt bakepulver
2 dråper zalo
OKTOBER
Like mye som jeg elsker våren for sitt friske grønne løv, sine blomsterknopper og etterlengtede varme, elsker jeg høsten for sitt fyrverkeri av farger, sin klare luft og sitt litt mer bedagelige tempo (i alle fall for meg som gartner). Ullklærne er for lengst funnet frem, jeg har allerede vært igjennom en neglsprett eller to, men tross sin noe utilregnelige rytme finner jeg høsten både magisk og vakker. En runde i hagen, eller enda bedre, en sykkeltur rundt i Horten kommune kan ikke annet enn å uderstreke dette. Høstløvets glødende farge på trærne langs kanalen, og i skogene rundt. De ildrøde nypene på busker langs kyststien. Rødmende villvin som slynger seg opp i furtrær i Laskenlia. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Og selv om jeg er en født frysepinne finner jeg glede i disse lave høsttemperaturene for alle fargene den fører med seg.
Oktober har hatt med seg skikkelig høstvær. Vi har hatt dager med sol og gnistrende blå himmel, men også dager der det har regnet så mye at hagen hos meg tilslutt så ut som en liten innsjø. For det blir sånn her i Myra på Nykirke. Hver høst, når den tunge jorda ikke klarer å ta unna alt vannet som kommer fra oven, blir min lille hage gjort om til en innsjø. Det kan by på visse utfordringer for både stauder, busker og trær, i alle fall om de ikke er glad i å være våte på beina. Mange vekster kan være glad i fukt, men helst ikke gjennom vinteren. I vanntrukken jord kan en mild vinter gi råteskader og kulde kan lettere føre til frostskader på røtter. På de meste vannutsatte stedene har jeg derfor gjort noen enkle tiltak for å sikre større overlevelse. Alle beplantinger, om det er stauder, busker eller trær, er løftet litt opp fra bakken. Jeg har altså laget bed med litt overhøyde. Noen steder er det ganske synlig opphøyet bed, andre steder ser jeg bare til at vannet ikke blir stående i dammer. All den tid jorden hos meg er kompakt og kald bruker jeg alltid å blande inn noe som gir både luft og struktur. Det kan være hagekompost med lett omdannet «kvist og kvast», innkjøpt jord med sand og torv, eller den nydelige jorden jeg lager ut av bokashi – kjøkkenkomposteringen. Ny løs jord har ingen effekt mot høstens kraftige regnvær, det blir tatt av vannstrømmen. Påfyll av jord gjør jeg derfor aller helst på begynnelsen av hagesesongen. På de mest vannutsatte stedene i hagen er det viktig at jeg velger ut stauder som er glad i jevn fukt, men som også tåler godt med kuldegrader – altså planter med et høyt herdighetstall. For selv om vi nærmest bor i syden, i alle fall sånn herdighetsmessig (H2), kan enkelte forhold gjøre så vi likevel bør velge planter med et høyere tall. Skalaen går for øvrig fra en til åtte.
Jeg synes hver hagesesong går raskt, men i år føler jeg den var over før den hadde startet. Selv om jeg passer på å ha små mål og enkle prosjekter klarer jeg ikke alltid å nå dem likevel. I år var et slikt år hvor jeg prioriterte kun det viktigste; luking, deling av stauder og beskjæring. Ja, og så tok jeg med meg vesle gartnerspira, som ikke er så «vesle» lenger, ut for å sette blomsterløk. Han er ikke like entusiastisk nå, som da han var 4-5år gammel, men jeg håper at neste års blomstring i det minste kan gi glede til gartnermora hans.
Tips til oktoberhagen:
Like mye som jeg elsker våren for sitt friske grønne løv, sine blomsterknopper og etterlengtede varme, elsker jeg høsten for sitt fyrverkeri av farger, sin klare luft og sitt litt mer bedagelige tempo (i alle fall for meg som gartner). Ullklærne er for lengst funnet frem, jeg har allerede vært igjennom en neglsprett eller to, men tross sin noe utilregnelige rytme finner jeg høsten både magisk og vakker. En runde i hagen, eller enda bedre, en sykkeltur rundt i Horten kommune kan ikke annet enn å uderstreke dette. Høstløvets glødende farge på trærne langs kanalen, og i skogene rundt. De ildrøde nypene på busker langs kyststien. Rødmende villvin som slynger seg opp i furtrær i Laskenlia. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Og selv om jeg er en født frysepinne finner jeg glede i disse lave høsttemperaturene for alle fargene den fører med seg.
Oktober har hatt med seg skikkelig høstvær. Vi har hatt dager med sol og gnistrende blå himmel, men også dager der det har regnet så mye at hagen hos meg tilslutt så ut som en liten innsjø. For det blir sånn her i Myra på Nykirke. Hver høst, når den tunge jorda ikke klarer å ta unna alt vannet som kommer fra oven, blir min lille hage gjort om til en innsjø. Det kan by på visse utfordringer for både stauder, busker og trær, i alle fall om de ikke er glad i å være våte på beina. Mange vekster kan være glad i fukt, men helst ikke gjennom vinteren. I vanntrukken jord kan en mild vinter gi råteskader og kulde kan lettere føre til frostskader på røtter. På de meste vannutsatte stedene har jeg derfor gjort noen enkle tiltak for å sikre større overlevelse. Alle beplantinger, om det er stauder, busker eller trær, er løftet litt opp fra bakken. Jeg har altså laget bed med litt overhøyde. Noen steder er det ganske synlig opphøyet bed, andre steder ser jeg bare til at vannet ikke blir stående i dammer. All den tid jorden hos meg er kompakt og kald bruker jeg alltid å blande inn noe som gir både luft og struktur. Det kan være hagekompost med lett omdannet «kvist og kvast», innkjøpt jord med sand og torv, eller den nydelige jorden jeg lager ut av bokashi – kjøkkenkomposteringen. Ny løs jord har ingen effekt mot høstens kraftige regnvær, det blir tatt av vannstrømmen. Påfyll av jord gjør jeg derfor aller helst på begynnelsen av hagesesongen. På de mest vannutsatte stedene i hagen er det viktig at jeg velger ut stauder som er glad i jevn fukt, men som også tåler godt med kuldegrader – altså planter med et høyt herdighetstall. For selv om vi nærmest bor i syden, i alle fall sånn herdighetsmessig (H2), kan enkelte forhold gjøre så vi likevel bør velge planter med et høyere tall. Skalaen går for øvrig fra en til åtte.
Jeg synes hver hagesesong går raskt, men i år føler jeg den var over før den hadde startet. Selv om jeg passer på å ha små mål og enkle prosjekter klarer jeg ikke alltid å nå dem likevel. I år var et slikt år hvor jeg prioriterte kun det viktigste; luking, deling av stauder og beskjæring. Ja, og så tok jeg med meg vesle gartnerspira, som ikke er så «vesle» lenger, ut for å sette blomsterløk. Han er ikke like entusiastisk nå, som da han var 4-5år gammel, men jeg håper at neste års blomstring i det minste kan gi glede til gartnermora hans.
Tips til oktoberhagen:
- Så lenge det ikke er tele i bakken kan du sette høstløk. Du vil ikke angre neste vår! Sleng med litt benmel når du setter løkene, da har de en matpakke når veksten setter i gang.
- Vårblomstrende stauder kan deles om høsten, i alle fall de fleste. Er du usikker, spør meg gjerne til råds.
- Mange stauder tåler nedklipping om høsten, men det er ikke nødvendig. Staudene visner ned av seg selv, og de døde planterestene gjør ikke noen skade. Prydgress skal ALDRI klippes ned om høsten. De hule stenglene samler opp regnvann og kan gi både frost og råteskader.
- Jeg foretrekker å beskjære roser om våren, når faren for frostskader er over. Dersom du klipper om høsten, ikke klipp for langt ned – er vinteren hard og rosene fryser tilbake er det greit å «ha litt å gå på».
NOVEMBER
Mørkt om morgenen og mørkt om kvelden. Vinteren har uten tvil senket seg ned over oss. Og, som det bruker å være på denne tiden, været byr på en salig blanding av regn, sludd og snø. Ispedd noen nydelige dager med sol, heldigvis! Her på Nykirke har noen så smått begynt å pynte med lys ute. Altfor tidlig, tenker kanskje noen, men jeg synes det er fint jeg, med noe som kan lyse opp denne mørketida. I alle fall så lenge det ikke har tatt helt av med syngende reinsdyr og vinkende nisser på taket i november.
I hagen har plantene gått i vinterhvile. Løvet er falt til bakken og stauder er visnet ned. Rett før snøen kom rakk jeg å klippe ned stauder og rake sammen hauger av løv. Jeg er velsignet med en nydelig eik som står hos naboen. Og den har mer enn ett blad å kvitte seg med om høsten, for å si det sånn. Eikeløv brytes forholdsvis sakte ned, og gir en noe surere kompost. Det kan derfor være lurt å hakke det litt opp før det legges i en egen komposthaug. Selv bruker jeg store deler som vinterdekke i surjordsbedene. I disse bedene har jeg planter som liker lav pH. Det er busker som rododendron, kalmia og hortensia, samt stauder som kinasøte, astilbe, høstormedrue og primula. Når våren kommer, bruker jeg å ruske litt rundt i løvet før jeg topper med rododendronjord. På denne måten blir jeg kvitt mye løv, sarte planter går en lunere vinter i møte, og jorden forbedres ved at jeg tilfører organisk materiale som gir både luft og struktur når det er omdannet. I år skal jeg for første gang prøve løv i jordfabrikken min også. Jeg har skrevet om Bokashi kjøkkenkompostering mange ganger. I denne metoden lager man altså en jordfabrikk, som oftest ved å blande fermentert matavfall og jord. I vinter skal jeg forsøke å blande med eikeløv, og krysser fingrene for at jeg kan få en næringsrik surjord når våren kommer.
Tips til november:
350 g Sammalt hvetemel
300 g Grovhakkede nøtter
Smelt fettet og bland inn det tørre.
Bruk melkekartong, kaffekopper og små skåler som former. Du kan la en tråd gå igjennom hele massen og på denne måten henge meisebollen opp i et tre eller på fôringsbrettet.
Mørkt om morgenen og mørkt om kvelden. Vinteren har uten tvil senket seg ned over oss. Og, som det bruker å være på denne tiden, været byr på en salig blanding av regn, sludd og snø. Ispedd noen nydelige dager med sol, heldigvis! Her på Nykirke har noen så smått begynt å pynte med lys ute. Altfor tidlig, tenker kanskje noen, men jeg synes det er fint jeg, med noe som kan lyse opp denne mørketida. I alle fall så lenge det ikke har tatt helt av med syngende reinsdyr og vinkende nisser på taket i november.
I hagen har plantene gått i vinterhvile. Løvet er falt til bakken og stauder er visnet ned. Rett før snøen kom rakk jeg å klippe ned stauder og rake sammen hauger av løv. Jeg er velsignet med en nydelig eik som står hos naboen. Og den har mer enn ett blad å kvitte seg med om høsten, for å si det sånn. Eikeløv brytes forholdsvis sakte ned, og gir en noe surere kompost. Det kan derfor være lurt å hakke det litt opp før det legges i en egen komposthaug. Selv bruker jeg store deler som vinterdekke i surjordsbedene. I disse bedene har jeg planter som liker lav pH. Det er busker som rododendron, kalmia og hortensia, samt stauder som kinasøte, astilbe, høstormedrue og primula. Når våren kommer, bruker jeg å ruske litt rundt i løvet før jeg topper med rododendronjord. På denne måten blir jeg kvitt mye løv, sarte planter går en lunere vinter i møte, og jorden forbedres ved at jeg tilfører organisk materiale som gir både luft og struktur når det er omdannet. I år skal jeg for første gang prøve løv i jordfabrikken min også. Jeg har skrevet om Bokashi kjøkkenkompostering mange ganger. I denne metoden lager man altså en jordfabrikk, som oftest ved å blande fermentert matavfall og jord. I vinter skal jeg forsøke å blande med eikeløv, og krysser fingrene for at jeg kan få en næringsrik surjord når våren kommer.
Tips til november:
- Det begynner å bli tid for å mate fuglene igjen. Husk at brød og kaker ikke er mat for andre enn oss. Lag heller egne meiseboller med denne enkle oppskriften:
350 g Sammalt hvetemel
300 g Grovhakkede nøtter
Smelt fettet og bland inn det tørre.
Bruk melkekartong, kaffekopper og små skåler som former. Du kan la en tråd gå igjennom hele massen og på denne måten henge meisebollen opp i et tre eller på fôringsbrettet.
- Ta en siste sjekk av hageredskapene før de plasseres vekk for sesongen. Kanskje er raken tannløs, eller spaden trenger et nytt skaft? Jeg liker best de redskapene hvor stålet kan slipes opp og vare i mange, mange år. Noe å ønske seg til jul?
- Ønsker du blomstrende amaryllis til jul? (Jada, jeg fikk julestemning ved det første snøfallet.) Løk med lite tydelig knopp bruker opptil 3 uker på å slå ut i full blomst. Det kan være lurt å huske på nå som desember er rett rundt hjørnet og juleblomsthandelen snart setter inn for fullt.