TINDVED
TINDVED
Tindved (havtorn på svensk og dansk) er en bærbusk som virkelig er på vei opp og frem her i landet. Ikke så rart, etter som bærene er sunne, fulle av antioksidanter og vitaminer! Noen kjenner kanskje tindved under navnet Nordens sitron eller Nordens mango? Kanskje hadde navnet "Nordens sitronmango" passet bedre, da sitron stemmer med syrligheten og mango med fargen på bærene.
|
Busken er meget nøysomm, den tåler både blåst, sjøsprøyt og skrinn jord, ja den kan faktisk klare seg med nesten bare sand, men trives også godt i vanlig hagejord. Tinved er en solelsker. For at busken skal vokse og trives bør den få en solrik plass i hagen.
Uten beskjæring blir tindved et lite tre eller en stor busk på 2-4 meter, noe sortsavhengig. Den kan bli nokså bred da planten sprer seg med rotskudd. Mange av de foredlede sortene i salg har færre rotskudd enn planten som vokser vilt. Røttene har knoller med bakterier som omdanner nitrogengass fra luften til nitrogenforbindelser plantene tar nytte av. Plantene responderer godt på beskjæring og kan holdes relativt lave. |
|
Tindved har smale, sølvgrå blader, som gir buskene litt eksotisk preg. De blomstrer med uanselige blomster tidlig om våren. At blomstene er små gjør ikke noe, det er bærene vi er ute etter. Tindved er særbuplanter, dvs at hun- og hanblomstene ikke sitter på samme plante. For at plante skal sette bær er det derfor nødvendig å plante både han- og hunbusker.
Bærene er syrlig på smak, og lite egnet til å spise rett fra busken. Til gjengjeld er de gode til saft, syltetøy, gelé og til smaksetting av brennevin. Hvis bærene utsettes for frost avtar syrligheten, men dette gjør samtidig bærene mindre holdbare. |
De orange bærene dannes på grener som er 2-3 år gamle, eldre grener enn dette gir mindre avling. Det er derfor nødvendig med jevnlig beskjæring for å sikre god avling. Beskjæring er også viktig for å sikre lystilgang også inn i midten av busken. Beskjæring gjøres om høsten, gjerne samtididig som du høster. Faktisk kan du klippe av greiner fulle av modne bær, legge de i fryseboksen og enkelt riste av bærene når de er frosne. De fleste sortene har bær som modner i september.
Disse sortene har vi i 2023:
HUNPLANTER:
'Hergo'
En god sort fra Tyskland. Sterktvoksende busk som gir godt med bær, også på unge planter. Tåler hard beskjæring. Bærene er lette å plukke (til tindved å være) da busken setter færre torner. Modnes fra midten av september. H2-H3
’Orange Energy’.
En forholdsvis ny sort som blir 2-3 meter høy. Hun setter færre torner. Store gul-orange bær med lett behåring. Sorten går også under navnet ‘Habego’ Modne bær fra midten av september. H4
‘Julia’
Populær sort i Sverige. Hun setter, som mange av de nye sortene, færre torner og rotskudd. Gir stor avling, også på eldre busker. Lettplukket (til tindved å være) da skallet er forholdsvis seigt. Modne bær i september. Høyt C-vitamininnhold. H5
'Sirola'
Sirola er en litt mindre tindvedbusk som kan passe godt i mindre hager, 1-2 meter høy. God avling av runde, orange bær allerede i august. Hun har nesten ingen torner og setter ikke mye rotskudd.
'Leikora'
Leikora er en meget sterktvoksende, høyreist tysk frue. I Tyskland blir hun visstnok opptil 6 meter høy, men her hos oss blir hun trolig ikke høyere enn 3 meter.
Leikora bør plantes på en solrik plass, gjerne lunt, da bærene modner noe sent – slutten av september til midten av oktober. Grenene har nesten ingen torner.
Fruktene er store, ovale til avlange. Skallet er seigt og holder godt, noe som gjør at bærene holder godt sammen under innhøsting.
H4 (helst solrikt og lunt, selv om hun tåler godt vind)
'Lotta'
Lotta er en forholdsvis ny, svensk sort. Hun har tett vekst og blir en busk på 2,5-3 meter dersom hun ikke beskjæres.
Lotta har de søteste bærene av alle tindvedsorter! De er avlange, oransjegule og modner i august-september. Riktbærende sort.
Herdig til H4.
‘Friesdorfer Orange’
Friesdorfer Orange blir en sterkt forgrenet busk på 2,5-3 meter.
Den går for å være delvis selvfertil, men for å være sikret god avling anbefaler vi å plante en hannplante også. Bærene er oransjegule og modner i september.
Herdig til H5
HANNPLANTER:
'Hikul'
En han må inn i flokken for at buskene skal gi bær, og Hikul er en flott, stram kar! Han har rundt, tett vekst og siden bladene også sitter tett er busken godt egnet til formklipp. Utvokst blir Hikul 100-150 cm, men kan ved beskjæring holdes lavere. Busken er nokså kraftigvoksende og bør beskjæres både sommer og høst, dersom man ønsker et stramt utrykk. Plant busken med god avstand til andre vekster, ellers har bladene en tendens til å bli brune og falle av. Egnet til dyrking i krukke.
Husk at hannplantene ikke setter bær, men er nødvendig for å pollinere hunplanter. En hannplante kan pollinere minst 5 hunplanter. H4-H5
'Romeo'
Romeo er den beste maken til Julie. Dette er altså en hanplante som ikke setter bær, men er den beste pollinatoren til hunplanten Julie.
Romeo har en tett og bred vekst og kan formes til et lite tre, eller la den vokse naturlig til en stor busk. Høyden blir om lag 3 meter. Om en voksen plante beskjæres hard kan den dø, det er derfor viktig å skjære, stort sett, på ung ved.
Romeo tåler, som tinnved flest, både blåst og salt. Han regnes herdig til H4-H5
'Hergo'
En god sort fra Tyskland. Sterktvoksende busk som gir godt med bær, også på unge planter. Tåler hard beskjæring. Bærene er lette å plukke (til tindved å være) da busken setter færre torner. Modnes fra midten av september. H2-H3
’Orange Energy’.
En forholdsvis ny sort som blir 2-3 meter høy. Hun setter færre torner. Store gul-orange bær med lett behåring. Sorten går også under navnet ‘Habego’ Modne bær fra midten av september. H4
‘Julia’
Populær sort i Sverige. Hun setter, som mange av de nye sortene, færre torner og rotskudd. Gir stor avling, også på eldre busker. Lettplukket (til tindved å være) da skallet er forholdsvis seigt. Modne bær i september. Høyt C-vitamininnhold. H5
'Sirola'
Sirola er en litt mindre tindvedbusk som kan passe godt i mindre hager, 1-2 meter høy. God avling av runde, orange bær allerede i august. Hun har nesten ingen torner og setter ikke mye rotskudd.
'Leikora'
Leikora er en meget sterktvoksende, høyreist tysk frue. I Tyskland blir hun visstnok opptil 6 meter høy, men her hos oss blir hun trolig ikke høyere enn 3 meter.
Leikora bør plantes på en solrik plass, gjerne lunt, da bærene modner noe sent – slutten av september til midten av oktober. Grenene har nesten ingen torner.
Fruktene er store, ovale til avlange. Skallet er seigt og holder godt, noe som gjør at bærene holder godt sammen under innhøsting.
H4 (helst solrikt og lunt, selv om hun tåler godt vind)
'Lotta'
Lotta er en forholdsvis ny, svensk sort. Hun har tett vekst og blir en busk på 2,5-3 meter dersom hun ikke beskjæres.
Lotta har de søteste bærene av alle tindvedsorter! De er avlange, oransjegule og modner i august-september. Riktbærende sort.
Herdig til H4.
‘Friesdorfer Orange’
Friesdorfer Orange blir en sterkt forgrenet busk på 2,5-3 meter.
Den går for å være delvis selvfertil, men for å være sikret god avling anbefaler vi å plante en hannplante også. Bærene er oransjegule og modner i september.
Herdig til H5
HANNPLANTER:
'Hikul'
En han må inn i flokken for at buskene skal gi bær, og Hikul er en flott, stram kar! Han har rundt, tett vekst og siden bladene også sitter tett er busken godt egnet til formklipp. Utvokst blir Hikul 100-150 cm, men kan ved beskjæring holdes lavere. Busken er nokså kraftigvoksende og bør beskjæres både sommer og høst, dersom man ønsker et stramt utrykk. Plant busken med god avstand til andre vekster, ellers har bladene en tendens til å bli brune og falle av. Egnet til dyrking i krukke.
Husk at hannplantene ikke setter bær, men er nødvendig for å pollinere hunplanter. En hannplante kan pollinere minst 5 hunplanter. H4-H5
'Romeo'
Romeo er den beste maken til Julie. Dette er altså en hanplante som ikke setter bær, men er den beste pollinatoren til hunplanten Julie.
Romeo har en tett og bred vekst og kan formes til et lite tre, eller la den vokse naturlig til en stor busk. Høyden blir om lag 3 meter. Om en voksen plante beskjæres hard kan den dø, det er derfor viktig å skjære, stort sett, på ung ved.
Romeo tåler, som tinnved flest, både blåst og salt. Han regnes herdig til H4-H5