UKENS STAUDE
Flekkhjortetrøst – sensommerens majestet.
Jeg husker godt mitt først møte med hjortetrøst. En stor, vakker tue sto plantet på skolen der jeg tok utdannelse som hagedesigner. Den gangen var jeg riktig nok på skolen for å bli blomsterdekoratør, men det er en annen historie. Hjortetrøst stod i bed der vi kunne plukke fritt det vi ønsket for å lære binderiets kunst. Jeg forsynte meg grovt. Med kraftige blomsterstengler er den god å binde buketter med, samtidig som blomsterhodene er store og fyller godt ut. Blomstene er dyp vinrøde i brede skjermer og er en magnet på sommerfugler og bier. I et staudebed både trenger og fortjener hjortetrøsten rom. I løpet av sommeren vokser den godt i høyden og innen utgangen av juli rager den ofte 2 meter over bakken. Den danner en stor tue, men er ikke slik at den tar over staudebedet etter et par år. Føles den for stor, kan du ta den opp om våren og dele den. En bit til naboen og en bit tilbake i bedet. Flekkhjortetrøst liker seg godt der det er litt fuktig, men jeg kjenner eksemplarer som står godt også i grusblandet jord. Jeg har selvfølgelig plantet den hos meg. Der står den bakerst i staudebedet, rakrygget som en majestet, med blomster fra august til langt ut i september.
Latinsk navn: Eupatorium maculatum
Sort: ‘Atropurpureum’ er vanligst i handel
Høyde: 2 meter
Hardfør: H5-H6
Vokseplass: Sol – lett skygge. Liker seg godt på moldrik, gjerne fuktig, men godt drenert jord.
Bruksområde: I staudebed, som solitær (står alene), men også ypperlig som hekk der det er problemer med snøbrekk på busker.
Jeg husker godt mitt først møte med hjortetrøst. En stor, vakker tue sto plantet på skolen der jeg tok utdannelse som hagedesigner. Den gangen var jeg riktig nok på skolen for å bli blomsterdekoratør, men det er en annen historie. Hjortetrøst stod i bed der vi kunne plukke fritt det vi ønsket for å lære binderiets kunst. Jeg forsynte meg grovt. Med kraftige blomsterstengler er den god å binde buketter med, samtidig som blomsterhodene er store og fyller godt ut. Blomstene er dyp vinrøde i brede skjermer og er en magnet på sommerfugler og bier. I et staudebed både trenger og fortjener hjortetrøsten rom. I løpet av sommeren vokser den godt i høyden og innen utgangen av juli rager den ofte 2 meter over bakken. Den danner en stor tue, men er ikke slik at den tar over staudebedet etter et par år. Føles den for stor, kan du ta den opp om våren og dele den. En bit til naboen og en bit tilbake i bedet. Flekkhjortetrøst liker seg godt der det er litt fuktig, men jeg kjenner eksemplarer som står godt også i grusblandet jord. Jeg har selvfølgelig plantet den hos meg. Der står den bakerst i staudebedet, rakrygget som en majestet, med blomster fra august til langt ut i september.
Latinsk navn: Eupatorium maculatum
Sort: ‘Atropurpureum’ er vanligst i handel
Høyde: 2 meter
Hardfør: H5-H6
Vokseplass: Sol – lett skygge. Liker seg godt på moldrik, gjerne fuktig, men godt drenert jord.
Bruksområde: I staudebed, som solitær (står alene), men også ypperlig som hekk der det er problemer med snøbrekk på busker.
En høstblomstrende favoritt
Å velge en favorittstaude når man er sånn passelig plantegal som meg, er nær sagt umulig. Mine favoritter endrer seg fra år til år, om ikke måned til måned – det finnes jo så mange å velge mellom. En av høstens favoritter er ormedruene. Det hersker et aldri så lite kaos når det kommer til navnene på disse staudene, både botaniske og norske, men her omtaler jeg klaseormedrue og høstormedrue som ormedruer – så får botanikerne heller riste litt på hodet.
Ormedrue er ingen liten staude, de fleste rager fra 120-200 cm over bakken. Dette er altså en plante som krever plass rundt seg. Ormedruene flest har et nydelig, fliket bladverk i farger fra dyp purpur mot brun-sort. Den mørke fargen gjør seg godt som kontrast mot andre stauder med lysere bladverk, men den kommer virkelig til sin rett når ormedruene begynner å blomstre på sensommeren. Lange, vaiende spir med duftende blomster i hvitt eller hvitrosa tiltrekker seg både sommerfugler og andre summende insekter og er et vakkert syn når mange andre stauder har sluttet å blomstre. Plant den helst et sted den kan stå i mange år, den er ikke videre glad i å flyttes.
Latinsk navn: Actea simplex/ Actea ramosa (Actea het tidligere Cimicifuga).
Sort: Det finnes mange, men noen av mine favoritter er Pink Spike, Black Negligee og Brunette.
Høyde: Varierer med sorten, men fra 120 – 200 cm. De brer seg godt.
Herdighet: Sortsavhengig, fra H3-H7, altså ingen problem her i Horten.
Vokseplass: Lett skygge - skygge. Enkelte forteller at de står i full sol, men krever da sikker tilgang på vann. Trives best i dyp og fuktig moldjord.
Bruksområde: En omfangsrik og elegant staude som både kan stå alene (solitær) eller i et stort staudebed.
Å velge en favorittstaude når man er sånn passelig plantegal som meg, er nær sagt umulig. Mine favoritter endrer seg fra år til år, om ikke måned til måned – det finnes jo så mange å velge mellom. En av høstens favoritter er ormedruene. Det hersker et aldri så lite kaos når det kommer til navnene på disse staudene, både botaniske og norske, men her omtaler jeg klaseormedrue og høstormedrue som ormedruer – så får botanikerne heller riste litt på hodet.
Ormedrue er ingen liten staude, de fleste rager fra 120-200 cm over bakken. Dette er altså en plante som krever plass rundt seg. Ormedruene flest har et nydelig, fliket bladverk i farger fra dyp purpur mot brun-sort. Den mørke fargen gjør seg godt som kontrast mot andre stauder med lysere bladverk, men den kommer virkelig til sin rett når ormedruene begynner å blomstre på sensommeren. Lange, vaiende spir med duftende blomster i hvitt eller hvitrosa tiltrekker seg både sommerfugler og andre summende insekter og er et vakkert syn når mange andre stauder har sluttet å blomstre. Plant den helst et sted den kan stå i mange år, den er ikke videre glad i å flyttes.
Latinsk navn: Actea simplex/ Actea ramosa (Actea het tidligere Cimicifuga).
Sort: Det finnes mange, men noen av mine favoritter er Pink Spike, Black Negligee og Brunette.
Høyde: Varierer med sorten, men fra 120 – 200 cm. De brer seg godt.
Herdighet: Sortsavhengig, fra H3-H7, altså ingen problem her i Horten.
Vokseplass: Lett skygge - skygge. Enkelte forteller at de står i full sol, men krever da sikker tilgang på vann. Trives best i dyp og fuktig moldjord.
Bruksområde: En omfangsrik og elegant staude som både kan stå alene (solitær) eller i et stort staudebed.
Små topper og lange haler.
Blodtopper en noen artige vekster å ha i staudebedet. De fleste har et lett bladverk, enten i grønt eller flerfarget gul-grønt. Veksten er tett og delvis markdekkende. De sprer seg med krypende jordstengler, men jeg har ikke opplevd dem som invaderende av den grunn. De vanligste sortene har et dryss av forholdsvis små og tette blomsterhoder i nyanser av rødt og burgunder, som sitter en og en i toppen av en lang blomsterstilk. Stauder som har blomsterhodene sine slik «høyt på strå» er med på å gi beplantingen et lett og luftig preg. Mange blodtopper er lekre kantplanter hvis det er rom til at blomstene kan henge litt utover.
Andre varianter har lengre blomsterhoder med et mer rufsete preg. De lengste blomstene kneiser lett med nakken og svaier sjarmerende i takt med vinden. Jeg liker spesielt godt den du ser på bildet her, ‘Lilac Squirrel’. Den kler navnet sitt med en blomst som likner en bustete ekornhale!
Noen blodtopper begynner blomstringen allerede i juni, men de fleste jeg kjenner i salg har blomstringen sin på sensommeren.
Latinsk navn: Sanguisorba – det finnes ulike hybrider og arter i salg.
Sort: Noen av mine favoritter er:
Lilac Squirrel: min absolutte yndling. Utrolig stilig med sine lange, bustete blomster. En gledespreder i staudebedet.
Lemon Splash: dette er en blodtopp med dekorative tofargede blader, gult- og grønspettete om hverandre. Blomstene er burgunder.
Joni: Nesten runde og ovale blomsterhoder i dyp rødtone. Blomstrer fra juli til september og blir en tett og god staude på god og vel en meter.
Høyde: alt fra krypende sorter på 30cm til de høyeste som rager 150 cm over bakken.
Hardfør: H3-H7, avhenger av art og sort.
Vokseplass: Sol – lett skygge. Liker seg godt på moldrik, gjerne fuktig og næringsrik jord.
Bruksområde: I staudebed. Enkelte sorter gjør seg også i store krukker.
Blodtopper en noen artige vekster å ha i staudebedet. De fleste har et lett bladverk, enten i grønt eller flerfarget gul-grønt. Veksten er tett og delvis markdekkende. De sprer seg med krypende jordstengler, men jeg har ikke opplevd dem som invaderende av den grunn. De vanligste sortene har et dryss av forholdsvis små og tette blomsterhoder i nyanser av rødt og burgunder, som sitter en og en i toppen av en lang blomsterstilk. Stauder som har blomsterhodene sine slik «høyt på strå» er med på å gi beplantingen et lett og luftig preg. Mange blodtopper er lekre kantplanter hvis det er rom til at blomstene kan henge litt utover.
Andre varianter har lengre blomsterhoder med et mer rufsete preg. De lengste blomstene kneiser lett med nakken og svaier sjarmerende i takt med vinden. Jeg liker spesielt godt den du ser på bildet her, ‘Lilac Squirrel’. Den kler navnet sitt med en blomst som likner en bustete ekornhale!
Noen blodtopper begynner blomstringen allerede i juni, men de fleste jeg kjenner i salg har blomstringen sin på sensommeren.
Latinsk navn: Sanguisorba – det finnes ulike hybrider og arter i salg.
Sort: Noen av mine favoritter er:
Lilac Squirrel: min absolutte yndling. Utrolig stilig med sine lange, bustete blomster. En gledespreder i staudebedet.
Lemon Splash: dette er en blodtopp med dekorative tofargede blader, gult- og grønspettete om hverandre. Blomstene er burgunder.
Joni: Nesten runde og ovale blomsterhoder i dyp rødtone. Blomstrer fra juli til september og blir en tett og god staude på god og vel en meter.
Høyde: alt fra krypende sorter på 30cm til de høyeste som rager 150 cm over bakken.
Hardfør: H3-H7, avhenger av art og sort.
Vokseplass: Sol – lett skygge. Liker seg godt på moldrik, gjerne fuktig og næringsrik jord.
Bruksområde: I staudebed. Enkelte sorter gjør seg også i store krukker.
Stauden sneglene holder seg unna!
Geranium, eller storkenebb som den heter på norsk, er en staude tilknyttet en stooooor familie med et dryss av krysninger, hybrider og navnesorter.
Det har oppstått en liten navneforvirring rundt geranium og pelargonium. Så, for å være sikre på at vi snakker om den samme planten, må vi oppklare dette først. Geranium, eller storkenebb, er en staude som overvintrer ute. Pelargonium er en sommerblomst, potteplante og en staude som kan overvintres inne. Noen kaller pelargonium for geranium, eller geranier. Dette kommer nok fra en navnetabbe av Linné (som ble rettet opp) og at de tilhører samme familie.
Det er vanskelig å si noe kort om geranium, nettopp fordi det finnes så mange arter og navnesorter med ulik blomsterfarge og -utseende og voksemåte, men her er noen fellestrekk hos noen av artene:
Latinsk navn: Geranium
Sort: Utallige. Noen favoritter er:
Max Frei – en god bunndekker med nydelige blomster i karminrosa. Blomstrer i flere måneder!
Rozanne – store blomster i blålilla. Blomstrer i flere måneder!
Summer Skies – nydelige sommerblå, fylte blomster. Høy, men står godt uten støtte.
Høyde: Fra 20–70 cm, avhenger av art og sort.
Herdighet: De fleste er gode og hardføre.
Vokseplass: De fleste liker seg i sol-halvskygge. Jordforholdene varierer med artene, fra jevn fukt til tørt og magert. De aller fleste klarer seg i «vanlig» hagejord.
Bruksområde: I staudebed. Noen er gode markdekkere, mens andre danner store rakryggede tuer som spiller en av hovedrollene i staudebedet.
Geranium, eller storkenebb som den heter på norsk, er en staude tilknyttet en stooooor familie med et dryss av krysninger, hybrider og navnesorter.
Det har oppstått en liten navneforvirring rundt geranium og pelargonium. Så, for å være sikre på at vi snakker om den samme planten, må vi oppklare dette først. Geranium, eller storkenebb, er en staude som overvintrer ute. Pelargonium er en sommerblomst, potteplante og en staude som kan overvintres inne. Noen kaller pelargonium for geranium, eller geranier. Dette kommer nok fra en navnetabbe av Linné (som ble rettet opp) og at de tilhører samme familie.
Det er vanskelig å si noe kort om geranium, nettopp fordi det finnes så mange arter og navnesorter med ulik blomsterfarge og -utseende og voksemåte, men her er noen fellestrekk hos noen av artene:
- Rosestorkenebb: Duftende bladverk som får flotte høstfarger. Anvendelig bunndekker, små krav til vokseplass. 20–40 cm høy.
- Blodstorkenebb: Svært hardfør, tåler tørke. Kan danne tette tuer. Sterk blomsterfarge. 15–30 cm høy.
- Engstorkenebb: Hardfør og voksevillig. Veksten er noe «løs» og planten kan legge seg ved vind og regn. 50-70 cm høy.
- Praktstorkenebb: Vokser raskt og tåler noe tørke. Kompakte planter som blir gode bunndekkere.
Latinsk navn: Geranium
Sort: Utallige. Noen favoritter er:
Max Frei – en god bunndekker med nydelige blomster i karminrosa. Blomstrer i flere måneder!
Rozanne – store blomster i blålilla. Blomstrer i flere måneder!
Summer Skies – nydelige sommerblå, fylte blomster. Høy, men står godt uten støtte.
Høyde: Fra 20–70 cm, avhenger av art og sort.
Herdighet: De fleste er gode og hardføre.
Vokseplass: De fleste liker seg i sol-halvskygge. Jordforholdene varierer med artene, fra jevn fukt til tørt og magert. De aller fleste klarer seg i «vanlig» hagejord.
Bruksområde: I staudebed. Noen er gode markdekkere, mens andre danner store rakryggede tuer som spiller en av hovedrollene i staudebedet.
- Forglemmegeisøster
Latinsk navn: Brunnera macrophylla
Sort: Det finnes mange, her er mine favoritter:
- Looking glass– har så mye tegninger at bladene blir nesten hvite. Blå blomster.
- Mr Morse – ligner Jack Frost, men har noe mindre tegninger og hvite blomster
- Jack Frost – grønne blad med sølvhvite tegninger
- Hadspen Cream - ulike sjatteringer av grønt med kremgul bladkant
- King's Ransom – nesten hvite blad med grønne nerver
- Alexander’s Great – store blader i sølvhvitt med grønne nerver
- Starry Eyes – grønne blad, men spesielle tofargede blomster
Herdighet: Sortsavhengig, fra H3-H8. Går for å være en hardfør staude.
Vokseplass: Lett skygge - skygge. Trives i nesten all slags jord, men liker ikke tørke.
Bruksområde: Bunndekker i staudebed og woodlandstaude (under busker og trær).
Prydgress fortjener en plass i hagen!
Høyt og duvende, lavt og tustet, stramt opprett eller mykt overhengende, grønt, gult, rødt, flekkete, stripete, bronse, blått eller sort – mulighetene er mange.
Prydgress kan brukes som sollitærplante (planten står alene), det kan spille hovedrollen i store beplantinger, eller det kan brukes nærmest som hekk, slik vi ser det i stålkassene nedenfor Sjøsiden. Prygress er ofte forbundet med klare rene linjer med stål og prydstein, men mange typer gjør seg godt ved damanlegg og i staudebed med andre blomstrende planter.
Bladene på prydgress er gjerne flotte i seg selv, men ofte er de blomstrende aksene er høyt verdsatt både under selve blomstringen, men også når de står som frossene skulpturer i hagen gjennom vinteren. Prydgress bør nemlig ikke klippes ned på høsten da det kan samles vinterfukt i grasstrået og hele planten kan råtne bort.
Det finnes mange ulike arter og sorter prydgress å velge mellom. Dette er noen av mine favoritter:
‘Malepartus’ blir opptil 2 meter høyt og er flott som sollitærplante for deg som har plass.
‘Ferner Osten’ blir opptil 180 cm høyt, overhengende blad med rødlig midtstripe.
‘Red Chief blir noe lavere, ca 150cm . Vakre burgunderrøde blomstrende aks.
‘Kleine Fontaine’ har nydelige fonteneliknende blomsteraks. Blir opptil 120 cm høyt.
Høyt og duvende, lavt og tustet, stramt opprett eller mykt overhengende, grønt, gult, rødt, flekkete, stripete, bronse, blått eller sort – mulighetene er mange.
Prydgress kan brukes som sollitærplante (planten står alene), det kan spille hovedrollen i store beplantinger, eller det kan brukes nærmest som hekk, slik vi ser det i stålkassene nedenfor Sjøsiden. Prygress er ofte forbundet med klare rene linjer med stål og prydstein, men mange typer gjør seg godt ved damanlegg og i staudebed med andre blomstrende planter.
Bladene på prydgress er gjerne flotte i seg selv, men ofte er de blomstrende aksene er høyt verdsatt både under selve blomstringen, men også når de står som frossene skulpturer i hagen gjennom vinteren. Prydgress bør nemlig ikke klippes ned på høsten da det kan samles vinterfukt i grasstrået og hele planten kan råtne bort.
Det finnes mange ulike arter og sorter prydgress å velge mellom. Dette er noen av mine favoritter:
- Calamagrostis – Rørkvein
- Carex – Starr
- Festuca – Svingel
- Hakonechloa – Hakonegress
- Miscanthus – Kinagess
‘Malepartus’ blir opptil 2 meter høyt og er flott som sollitærplante for deg som har plass.
‘Ferner Osten’ blir opptil 180 cm høyt, overhengende blad med rødlig midtstripe.
‘Red Chief blir noe lavere, ca 150cm . Vakre burgunderrøde blomstrende aks.
‘Kleine Fontaine’ har nydelige fonteneliknende blomsteraks. Blir opptil 120 cm høyt.
